Edderkoppkrokens forum
Andre edderkopprelaterte saker => Brukernes egne artikler => Topic started by: Arne Fjellberg on December 28, 2010, 12:42:50 PM
- I mangel av nytt friskt materiale å bryne sine systematiske ferdigheter på, har jeg begynt å plukke fra hverandre gammelt rusk. Jeg har tidligere sjekket sulci og tilhørende indre strukturer hos hanner av div. arter, og følger her opp med et par til. T. pallens viste seg å være veldig spesiell (sjekket 3 eks.). Som regel går den ytre åpningen over i en indre sekk eller fingerlignende sklerotisert invaginasjoen med hår på innsiden, men hos T. pallens fant jeg først ingen ting på innsiden - inntil jeg oppdaget en liten sklerotisert kule med ett enkelt hår inni, plassert et stykke inni prosoma. Mellom "kula" og åpningen går det en "fleshy" kanal med 5-6 mindre hår på innsiden. Antagelig har evolusjonen startet med en normal invaginasjon, for så å redusere sklerotiseringa slik at bare den indre kula står igjen mens resten er blitt mykt vev.
Nå skal det bli artig å se om den nærstående arten T. insecta har samme konstruksjon.
M. pusillus ser "normal" ut. Organet er en tykkvegget sklerotisert fingerlignende sekk med mange innvendige hår som går helt ut til åpningen.
Arne.
- og M. pusillus:
- Interessant dette her, Arne!
Mulig du snart har en identifiseringsnøkkel på slektene utfra disse sulciene.
Hadde vært artig å sett på forskjeller/likheter mellom nærstående arter i samme slekten.
Utrolige bilder du smeller i bordet her, og det blir utrolig moro å følge med på disse undersøkelsene. Du har snart en stor avhandling om dette. :)
-Glenn
- Takk for det Glenn! Men det er kanskje snart på tide å sjekke hva som foreligger på dette området ellers i verden. Jeg har ikke gjort noen søk ennå. Akkurat nå lurer jeg på hva Walckenaeria'ene har kokt i hop. Skal sjekke noen hanner.
Arne
- Dette er meget interessant.
Jeg har mistanke om at det er mye å hente systematisk ved å undersøke histologien og detaljmorfologien bak disse sulciene. Jeg er ikke helt sikker på hvor mye som er gjort, men tror det er et forholdsvis uutforsket felt. Det hadde vært artig å gjort undersøkelser på dette på så mange slekter som mulig for å se om et mønster avtegner seg, men jeg tror også vi trenger å observere parring hos de respektive arter for å demonstrere hva sulciene egentlig brukes til hos hver art. Parring er observert un hos et fåtall arter så også her er det mye å gjøre! Dersom jeg klarer å få tak i fotograferingsutstyr selv og et mikroskop skal jeg definitivt begynne å undersøke dette selv.
Jeg ser for meg at her kan man kartlegge morfologien til sulciene hos hver enkelt slekt og man kan jo få æren av å navngi de ulike typene man oppdager! Jdeg tror ikke det er gjort før. men hvor henvender man seg for å få gjort histologiske undersøkelser?
Et lite søk har bl.a. gitt denne artikkelen som jeg tror er et godt utgangspunkt (men man må betale for hele artikkelen): http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-7998.1977.tb04200.x/abstract
Interessant nok finnes det også sulci hos noen andre underfamilier, inkludert alle våre arter av Bathyphantes: http://www.americanarachnology.org/JoA_Congress/JoA_v27_n1/arac_27_01_0094.pdf
Kjetil
- Takk for kommentarene Kjetil. Hormiga's artikkel kjenner jeg, den andre er fra 1977 og det finnes sikkert nyere ting som følger opp. Jeg har noen spor.
Jeg kommer neppe til å gå veldig detaljert til verks (mangler trening i cytologi/histologi). Bortsett fra å tilfredsstille generell nysgjerringhet håper jeg å finne strukturer som er brukbare som artskarakterer eller som viser slektskap på høyere nivå. Jeg tenker f.eks. på Troxochrus scabriculus/cirrifrons. Men, som vi tidligere har vært inne på, (https://edderkopper.net/Forum/smf_1-1-11_install/index.php?topic=1579.msg10695#msg10695) ser det ut til å være fastslått at enkelte arter er dimorfe (med og uten sulci). Igjen peker dette mot molekylærgenetiske metoder. Uansett: Veldig spennende!
Arne.
- Da har jeg sjekket sulcus-organet hos en hann av Tapinocyba insecta (Jarlsbergparken ). Det er av samme type som hos T.pallens, men den indre "kula" er mer uregelmessig av fasong og består av 5-6 enkeltbørster som hver for seg har oppsvulmet basis. I tillegg har den tynnveggete kanalen ut mot åpningen 6-7 tynne småbørster (mindre enn de som sitter i kula). Dermed ser det ut til at disse strukturene kan gjenspeile likheter på slektsnivå.
Arne.