Edderkoppkrokens forum

Spørsmål om edderkopper => Artige historier og bilder fra egne opplevelser => Topic started by: Glenn H. Morka on November 26, 2012, 09:34:58 PM

Title: Steatoda bipunctata, -el terrible
Post by: Glenn H. Morka on November 26, 2012, 09:34:58 PM

Har fulgt med et kull med små Steatoda bipunctata denne høsten.
Disse har vel hatt 2-3 skallskifter nå, og er ikke stort større enn bittesmå linyphiider.

Alikevel er de allerede nå i stand til å ta fullvoksne husfluer!!

Edderkoppene er altså ikke større enn et fluehode, så dette vitner om et formidabelt mot, eksellent fangstteknikk, og ikke minst en effektiv fluegift!

Ikke rart at de som fullvoksne med største letthet tar knekken på våre aller største edderkopper. Har ved selvsyn observert at de tar både adulte Trochosa og Segestria uten vanskeligheter.

Tøffing dette her...

Mvh Glenn

Title: Re: Steatoda bipunctata, -el terrible
Post by: Arne Fjellberg on November 27, 2012, 08:43:28 AM
Glenn: - Denne dama har jeg respekt for! Jeg tror nesten vi kan opprette en egen bolk for gode Steatoda-historier. Se f.eks. Lisbeths rapport om angrepet på en ganske stor Pterostichus (https://edderkopper.net/Forum/smf_1-1-11_install/index.php?topic=4626.0). Jeg slenger også med et par bilder av en usedvanlig stor og velfødd bipunctata som fikke en villfaren Trochosa hann deisende ned i nettet under et overheng i Stordalsberget (sør for Vinstra) i juni i år. Det tok ikke mange sekundene før byttet var surret fast og lammet av bitt i beina.

Arne.
Title: Re: Steatoda bipunctata, -el terrible
Post by: Glenn H. Morka on November 27, 2012, 02:37:32 PM
Glenn: - Denne dama har jeg respekt for! Jeg tror nesten vi kan opprette en egen bolk for gode Steatoda-historier. Se f.eks. Lisbeths rapport om angrepet på en ganske stor Pterostichus (https://edderkopper.net/Forum/smf_1-1-11_install/index.php?topic=4626.0). Jeg slenger også med et par bilder av en usedvanlig stor og velfødd bipunctata som fikke en villfaren Trochosa hann deisende ned i nettet under et overheng i Stordalsberget (sør for Vinstra) i juni i år. Det tok ikke mange sekundene før byttet var surrret fast og lammet av bitt i beina.

Arne.


Tøffe bilder og dramatisk berettelse, Arne!
Steatodaen er liksom så vanlig at den i første omgang kan virke "uinteressant". Ved videre studering er den egentlig ganske fascinerende, og krabaten har mye interessante egenskaper som gjør den til et ypperlig studieobjekt. De skulle nesten hatt enn egen bolk, ja. .)

I tillegg til at nettet dens er et svært effektivt fangstredskap, -er det også den fullkomne beskyttelsen for krabaten. Inni der, er det ikke mange som kan hanskes med den, bortsett fra de alltid sultne kjøtt/blåmeisene.
Utenfor nettet derimot, er det en "farefull verden".

Under strekking av en barduneringstråd i utkanten av fangstnettet, var det ei som var litt for overmodig her en sommer. Hun ble holdt øye med av en hoppeedderkopp (Sitticus terebratus) på 10 cms avstand. Sitticusen ventet til hun var helt ute av "trygghetssonen" sin, og dermed slo den til. Steatodaen hadde ikke en sjans denne gangen.

Dyreverden kan være brutal noen ganger...

-Glenn
Title: Re: Steatoda bipunctata, -el terrible
Post by: Glenn H. Morka on December 01, 2012, 05:26:05 AM

Denne historien fikk et sørgelig endelikt... :'(

Den siste tiden har det holdt seg en ung juvenil Philodromus i nærheten av dette nettet.
Da jeg kom hjem fra en tur i dag, hadde disse to edderkoppene barket sammen. Begge to hang tilsynelatende livløse i Steatoda-nettet etter basketaket deres, og regnet med de begge hadde drept hverandre.

Vennen vår, bipunctataen, var steindød, men hadde ikke gitt seg uten kamp. Philodromusen hadde mistet et ben, som hang og dinglet lengre borte i nettet. Om dette ble revet av under fighten, eller om Philodromusen selv hadde gnagd dette av etter steatodaens bitt, -vites ikke.

Da jeg pirket borti løpeedderkoppen livnet den plutselig til igjen. Jeg fikk den ut av nettet, og plasserte den på veggen litt nedenfor. Nå senere i kveld er den i fin form igjen, litt redusert i benantallet, men det vil vokse ut igjen. Den har flere hudskifter igjen å gjøre det på.

Okkesom, -vi lyser fred over den lille tapre Steatodakjempen vår...


-Glenn
Title: Re: Steatoda bipunctata, -el terrible
Post by: Bjarte Aadland on December 01, 2012, 11:25:30 AM
I mangel av andre spennande funn får denne traven få bli med,den kom brått krypande nedover frå ein tråd i hyttetaket i stova på hytta no i sommar.Koseleg,ikkje særleg terrible :)
Elles lite å melda om herfrå øyo-kom 15 cm snø inatt-foreløpig bomstopp for alle myrekspedisjonar.Eg er likevel glad i snjoen. :)


Bjarte
Title: Re: Steatoda bipunctata, -el terrible
Post by: Kjetil Åkra on January 11, 2013, 12:16:46 PM
Min respekt for Steatodaen vokser for hver historie dere kommer med! Selv har jeg en populasjon gående ende i kjelleren min (gammelt vaskerom jeg ikke bruker) og på høsten ser jeg at de er rå på å ta Mitopus mori-individer. De henger gjerne som perler på ei snor nedenfor nettet. Arten kan være særdeles sulten også, ser det ut til.

Kjetil
Title: Re: Steatoda bipunctata, -el terrible
Post by: Ingrid Oftedal on January 16, 2013, 09:55:38 PM
Hei

Dette fikk meg til å tenke på  et intervju med Fritz Vollrath der han forklarer hvorfor han har valgt å studere edderkopper på følgende måte: "The strange thing to me," he says, "was always the question of why scientists were not more interested in them. I mean, here is a creature which, according to its size, can build from its own body a structure on the scale of a football pitch overnight, every night, and can catch the equivalent of an aeroplane in it. Why would you not want to study how it did that?"

Ingrid
Title: Re: Steatoda bipunctata, -el terrible
Post by: Kjetil Åkra on February 05, 2013, 11:07:54 AM
Jøss, litt av ett sitat, det der. Det er jon ganske tankevekkende når en tenker på det.

Min respekt for edderkopper kommer først fremst av det faktum at de har vært her i 3-400 millioner år! De må gjøre noe rett evolusjonært sett, siden de har større overlevelseevner enn dinosaurene hadde! I mine øyne er de mer imponerende enn kjempeøglene!

Kjetil