Edderkoppkrokens forum
Andre edderkopprelaterte saker => Brukernes egne artikler => Topic started by: Arne Fjellberg on August 05, 2010, 11:08:56 PM
- Den myrmecophile arten Mastigusa arietina har et merkelig palpeorgan med en enorm snurr opp over cephalothorax. Jeg fant en hel del av den i maurtuer (Formica rufa-gruppen) i gammel fjellgranskog ca. 850 moh. ved oppkjøringa til Midtre Syndin i Vestre Slidre, Valdres. I de samme tuene forekom også Linyphiiden Thyroesthenius biovatus og flere arter myrmecophile biller. Funnene blir etter hvert lagt ut på Artsobservasjoner.
Har noen (dvs. Kjetil??) oversikt over funn av av M. arietina i Norge?
- Fantastisk, du har funnet hannen!! Denne er jo veldig flott. Jeg har selv bare sett hunner og har alltid hatt lyst til å se hvordan hannen ville se ut, så takk for t du postet disse bildene!
Jeg mistenker at Glenn vil like denne! Det blir vel mye å gjøre for maurarbeiderne i Gjerstad i høst, tenker jeg!
Det er få, om noen, som aktivt har undersøkt de myrmekofile edderkoppartene i Norge og jeg mistenker at de få kjente, publiserte funnene av denne arten er "bifangster" basert på tilfeldig vandrende individer.
Her er kjente funn fra Norge så langt, som du ser stammer de fra noen av de områdene i Norge hvor vi har gjort flest undersøkelser med fallfeller. Du vil se det samme mønsteret i Sverige (Almquist, vol. 2, side 321), hvor den bare er kjent fra Skåne og Uppland, d.v.s. vidt spredte og få lokaliteter.
(http://i799.photobucket.com/albums/yy271/Kjetil_Aakra_2009/Mastigusaarietina.jpg)
Basert på opplysningene fra Sverige er jeg sikker på at denne vil finnes i hele Sør-Norge, sannsynligvis nord til Trøndelag.
Jeg må også få skyte inn at jeg er så takknemig og glad for at dere nå hjelper til med å katrtlegge edderkoppfaunaen i Norge. Nå er vi mange og med de talentene og den entusiasmen som finnes nå så kommer araneologieni Norge til å gjøre kvantesprang de neste par årene, det er jeg sikker på!
Kjetil
Kjetil
- Joda, jeg har følelsen av å springe kvantene av meg! Men så er det også gøy å finne godsakene - og ha noen å dele opplevelsene med.
Legger ved et nærbilde av palpen som det ikke ble plass til i går. Lurer på hvoran arietina'n anvender denne. Kjønnslivet til edderkoppene går oss en høy gang......
Arne F.
- Ja, det er litt av et potent ustyr denne har!
Og bare tenk på hva hunnen må igjennom, for denne lange tynne utveksten (konduktoren) skyves nemlig inn i hunnens tilførselsganger. Om du kikker på epigynet ser du nemlig at det i hovedsak består av to svært lange tilførselsganger til spermatechene og det er nok for å sikre at spermen finner veien igjennom alt dette at konduktoren er så lang. Den skyves nemlig igjennom alle disse svingene og buktningene til tilførselsgangene frem til spermatechene!
Kjetil
- En takk til Arne som sendte meg et vakkert eksemplar av denne til fotografering!
Mottok "Den enpalpede" i dag, og den var i toppform! :)
Arten var bemerkelsesverdig kjapp og kvikk i bevegelsene! Heldigvis greide den ikke å klatre opp porselenskantene, så den ble et flott fotomobjekt.
Arne var ikke sikker på hvorfor den var enpalpet, -men tatt i betraktning hvor lang konduktoren er, spørs det om ikke den sitter fast i en hunn som har knepet litt ekstra igjen for å få en suvenïr.. ;)
Må også takke for den flott oppsamleren jeg fikk av deg! Det var sannelig en hendig liten sak, som kommer til å brukes ved første anledning.
Mvh Glenn.
Ps.
Legger ved et "snabbilde" jeg tok av Mastigusaen for noen minutter siden..
- Fint Glenn! Vakkert bilde. Nå er du sikkert inspirert til selv å dra ut og grave fram en litt uerfaren hann med komplett utstyr! Har i grunnen aldri tenkt på den forklaringen på enpalperen som du kom med. Vi hannmennesker har sjelden slike problemer. Men når man først er utstyrt med to stykker kan man kanskje tillate seg litt dristig ekstravaganse hva gjelder utforming......
Arne.
-
Fint Glenn! Vakkert bilde. Nå er du sikkert inspirert til selv å dra ut og grave fram en litt uerfaren hann med komplett utstyr! Har i grunnen aldri tenkt på den forklaringen på enpalperen som du kom med. Vi hannmennesker har sjelden slike problemer. Men når man først er utstyrt med to stykker kan man kanskje tillate seg litt dristig ekstravaganse hva gjelder utforming......
Arne.
:D!
Ja, naturen er viselig innrettet, hehe..
Må si det frister til å prøve seg på maurtuene. Skal bare vente til en dag det er litt kaldt og rått i været før jeg stuper haustups inn i det.
Er det helt inn til kjerna av tua man må frem til?
Ps.
Takker for tilbakemeldinga på bildet. Tok ca. 90 fotos av den. :)
- Flott at den kom frem til Glenn i live!
Interessant det snakket om enplapede edderkopper. Akkurat denne har nok hatt ett uhell eller kanskje ikke klart å få ut hele greia si, som Glenn sier.
Men, det er noe annet vi kan vurdere, i hvert fall i teorien. Jeg tror neppe det gjelder for denne arten siden det etter hva jeg vet kun er observert hos Theridiidae, men det er noe som heter "palp autoamputation" på fint, eller palpeselvamputering! Det går i enkelhet ut på at hannen selv gnager av seg den ene plapen før eller under parring. det er mange grunner til dette, men det kan vi evt. ta senere.
Interessant fenomen, kanskje det gjelder for denne også? Biologien til Mastigusa er vel ikke så godt kjent, tenker jeg.
Kjetil
- Det kan jo også hende at hannen har ofret den ene palpen i et ublidt møte med en aggressiv maur. Det er jo ikke lett å få innblikk i hva som foregår inne i ei intakt tue. Etter sålling la jeg merke til at edderkoppene forholdt seg ganske rolig og at det ikke var tegn til aggresjon ved direkte kontakt med maur. Slike "inntrengere" benytter ofte kjemiske stimuli for å berolige verten.
Den hannen som Glenn nå "disponerer" gikk ei uke på litt tuemateriale stappa ned i en mørk filmboks. Da jeg tok av lokket hadde den laget et ganske tett spinn mellom materialet og lokket. Vi kan vel derfor tenke oss at de lager sikre "retrett" også inne i tua (de blir naturligvis ødelagt ved sålling). La forresten også merke til at det var et stort antall flate hvite runde eggspinn inne i ei utgammal tue som nærmest var forlatt av maurene. Edderkoppene er ofte like under overflata (øvre 10 cm). Da jeg samlet disse hadde det nylig vært regn og den ytre delen av tua var fuktig, mens kjernen var tørr og betydelig varmere. Så jeg vil anbefale at Glenn drar ut etter regnevær.
Arne.
- Da fant jeg hunnen av Mastigusa arietina her i Gjerstad! :)
Var egentlig på leit etter et par stokkmaur til Gnaphosiidene mine i terrariet.
Rev løs en gammel barkebit av en kubbe, og der myldret stokkmaur, eller hestemaur, som vi kaller dem her nede.
Fanget tre maur, siden jeg bare hadde tre glass med meg. Akkurat i det jeg skal forlate tua, oppdager jeg en Pardosa cf. saltans som griper en maurlarve og stikker avsted med. Fascinert av synet, ble jeg stående litt og kikke.., -akkurat nok til å legge merke til en lyshåret edderkopp snike seg mellom de stressede stokkmaurene. Det tok et sekund før jeg hadde tømt den ene maurboksen, og til jeg hadde fanget denne...
Den ble puttet i et dramsglass med en bomullsdott over seg. Deretter ble glasset snudd opp ned under lupa, og jeg kunne studere epigynet i ro og mak. Den hjerteformede epigynplaten med alle disse mørke snirklene, kom til syne. Dette var noe nytt så jeg, og satte krabaten i et terrarium i påvente av fotograferingsvær.
Fikk et glass med "Maurofile" edderkopper av Arne på edderkoppseminaret i sommer, og nå ble det tatt frem for å sammenligne. I det glasset, var det 4-5 Thyroesthenius biovatus, pluss en moden hunn og juvenil hann av Mastigusa arietina.
Mitt kveldsfunn var identisk med Arnes M. arietina. Det var godt å endelig finne denne her i bygda!
Slapp heldigvis unna maurklyp.., -denne gangen. Håper jeg er like heldig når Thyroesthenius biovatus skal letes etter... :D
-Glenn
- Artig at du fant den Glenn! Det varer nok ikke lenge før du også finner en "fullpalpet" hann. Jeg tok en på Sandø nylig, under bark på en furustubbe som var forlatt av maur. Det ser ut til at arten er ganske vanlig, og ikke bare hos "tuemaur" (Formica rufa-gruppen). Thyroesthenius, derimot, har jeg hittil bare sett hos F.rufa.
Arne.
- Gratulerer Glenn! Flott funn som tydeligvis gjorde godt!
Jeg likte også observasjonen om pardosaen som sneik til seg ei larve!
Jeg er sikker på at Mastigusa er nesten like vanlig/utbredt som maurene den lever hos, men nordgrensa er det vi bør finne ut av.
Kjetil