Panseredderkoppen
Edderkoppverdens svar Tigertanks
20 august 2009, står som en merkedag for undertegnede, eller rettere sagt merkenatt.
Det var under et nattesøk etter andre edderkopparter jeg kom over den, -Xysticus luctator.
Vi har en sti på baksiden av huset. Den går inn i tjukkeste blandskogen.
Bare 20 meter innpå stien, i fuktig vær (som det stort sett var hele denne sommeren) lyste jeg med ledlykta mot bakken. Ofte fikk vi øye på Clubionaer ved å lyse på lav vegetasjon.
Mellom liljekonvall og forvillet gravmyrt, traff lysstrålen noen duggede villjordbærblader. Midt oppå bladet fikk jeg øye på den største Xysticus jeg noensinne hadde sett! Den hadde ikke noe tydelig "juletremønster" på bakkroppen, ei heller noen klare tegninger på forkropp. Fargen var også helt annerledes enn det jeg hadde sett på bilder av X. bifasciata. Den ble vippet oppi et samleglass, og jeg fortsatte letingen etter flere av disse merkelige dyrene. Innen et område på snaue 10 x 10 meter, fant jeg enda to voksne hunner. Disse ble også funnet oppå blader av villjordbær.
De ble tatt først tatt bilder av dagen etterpå, og så var det å gå igang med iddingen.
Det første som slo meg var størrelsen. Den var jo enorm! 12 mm blank.
Den eneste som kunne bli i nærheten av denne størrelsen her i landet, var jo bare X. bifasciata, -og den lignet ikke helt.
Fikk tatt et bilde med Vehoen av epigynet, -men det lignet heller ikke noe jeg hadde sett tidligere.
Undertegnede valgte å publisere noen fotos av krabaten på et tysk edderkoppforum. Etter litt frem og tilbake ble den bestemt til en Xysticus luctator. Den sto ikke på den norske sjekklista, men som en "forventet" art. Dermed var mitt første funn av en ny edderkopp i Norge et faktum. Etter å ha sendt den til Kjetil, bekreftet han funnet.
(https://edderkopper.net/Bilder/Thomisidae/xysticus%20luctator%20female.jpg)
Xysticus luctator. Hunn
Det er noe helt spesielt å ha funnet en ny art for landet, føler nå iallefall jeg. Det gjorde godt for både sjela og interessen. Når man da i tillegg leste at arten er sjeldent forekommende over mesteparten av sitt utbredelsesområde, gjør det godt å vite at den kanskje trives her i lille Norge. At den har et foreløpig lite gjemmested her i nord, for tungindustri, ødeleggelse av habitater, samt annen forurensing, er fantastisk!
Hvordan den hadde greid å unnslippe våre argusøyne tidligere på sommeren er en gåte. Plutselig var den bare der!
Det ble til at vi fant 6 voksne hunner tilsammen på knappe 14 dager innen samme område, og så forsvant de. Alle ble funnet på villjordbær, unntatt ett individ. Denne fikk jeg bare se beina på først, der den klamret seg til undersiden av et gresstrå som bøyde seg av vekten.
Langt utpå høsten fant vi to subadulte hanner av panseredderkoppen, på bakken under et hasseltre, i et villniss av einstape. Dette var ca 40 meter fra biotopen vi fant de andre hunnene på.
(https://edderkopper.net/Bilder/Thomisidae/Xysticus%20luctator%20male%20febr%202%20600.jpg)
Xysticus luctator. Hann
Nå som vi vet hvor de holder til, og hva slags habitat de trives i, burde sjansen være tilstede for at vi finner flere av dem.
Det må legges til at jeg prøvde fallfeller i området, uten resultat. Samtlige av individene ble funnet på nattjakt med lykt.
-Glenn.