Disse vakre edderkoppene kjenner nok de fleste til. På feks varme murvegger, fjell eller trevegger forflytter disse seg hurtig avgårde med små hopp og rykk. De har et formidabelt syn, og skiller seg ut fra andre edderkopper ved at de kan fokusere med øynene. Hoppedderkoppene har åtte øyne som de andre artene, men to av dem er meget forstørret, og peker rett fremover. Denne lille krabaten følger deg med blikket, og er riktig så selskapelig og fotogen.

Hoppedderkoppene spinner ikke nett, men jakter ved hjelp av synet, og «overfallsteknikk». Luringen sniker seg innpå et annet lite insekt, til den er 5 - 10 cm fra, fokuserer, og hopper deretter på byttedyret og fanger det.

Evarcha

Evarcha arcuata

8 mm

Kanskje en av de vakreste hoppeedderkoppene undertegnede har sett. Arten holder til kolonivis i fuktige omgivelser bla. i myrområder og våtmarker.

Arten er svært lik sin mer hyppig forekommende slektning Evarcha falcata, og er meget vanskelig å skille bare på utseendet alene. Undersiden av brystet på Evarcha arcuata er imidlertid ganske lys brunt, med en mørkere rand ytterst mot kanten. E. falcata er mye mørkere på brystplaten.

Lengde hunn: Opptil 9 mm
Lengde hann: Opptil 8 mm

Evarcha arcuata hunn

Evarcha arcuata hunn. Legg merke til variasjonene i fargetegningene

Evarcha arcuata epigyn

Evarcha arcuata hann. Disse øynene ser veldig godt!

Evarcha arcuata hann.

Evarcha arcuata hannen har 6 karakteristiske pigger på bakre legg.

Evarcha falcata

8 mm

Arten varierer sterkt i farge, særlig hunnen.

Hunnen kan bli opptil 8 mm, mens hanndyret strekker seg til 5 mm.
Den liker seg best i skogen, der vi ofte finner den i trær og busker. Av og til forviller den seg inn i bebygde områder. Kjønnsmodne individer påtreffes fra vår til høst.

Har gjort endel artige observasjoner av denne arten nattestider. På rad og rekke kan denne hoppeedderkoppen henge i ca 10 cm`s tråder fra furukvister. Det kan se ut som de hviler eller sover i denne hengende stillingen.

Evarcha falcata

Evarcha falcata fargevariant.

Evarcha falcata ungdyr.

Evarcha falcata epigyn.

Aelurillus

Aelurillus v-insignitus

7 mm

Størrelse: hunn, 7 mm. Hann ca 5 mm.

Hannen har et karakteristisk "V"-merke i panna, og arten har derfor fått denne latinske benevnelsen. Hunnen har ikke dette merket, og er mer kamuflasjefarget.
Arten liker seg best i åpne og steinete områder, men kan også snike seg opp på en og annen husvegg. Den har en forkjærlighet for solskinn, og ses oftest da. Denne første hunnen ble funnet på en gammel tømmerstabel langt til skogs.

Kjønnsmodne individer påtreffes fra vår til høst.

Aelurillus v-insignitus, fargetegninger hann.

Aelurillus V-insignitus hann

Aelurillus V-insignitus. Hunnens fargemønster.

Aelurillus V-insignitus hunn

Aelurillus v-insignitus hann

Aelurillus v-insignitus (Hunn)

Aelurillus v-insignitus (Hann)

Salticus

Salticus scenicus
( Sebraedderkopp)

8 mm

Hunn: 5-8 mm.
Hann: 5-6 mm (inkludert kjever)

Mønsteret av hvite hår på ryggen varierer ganske mye, og noen ganger kan de også være brune. Klarheten i mønster og farger varierer alt etter graden av sollys tilstede. Hannene får etterhvert noen enormt forstørrede kjever, ettersom de vokser til.

Habitat: Hovedsaklig på husvegger og gjerder, men kan også finnes utenfor bebyggelse.
Da ser man dem ofte på steiner, gjerdestolper og på barken av trær.

Påtreffes fra vår frem til sommer.

Salticus scenicus-hann med sine enorme kjever.

Ung hunn av Salticus scenicus

Salticus scenicus-hunn.

Jeg er liten, men knalltøff!;)

Salticus scenicus

Heliophanus

Heliophanus cupreus

6 mm

Hunn: 5-6 mm
Hann: 3.5-4 mm

Hunnen er veldig lik H.flavipes på utseende, men kan lett skilles fra den ved å se på beina.
H. cupreus har svarte streker langs begge sider av lår og legger, på alle fire benparene.
Iblant ser man lyse flekker på bakkroppen.

Habitat: Lav vegetasjon.
Parringstid: Vår og sommer.

Heliophanus cupreus (Hunn)

Heliophanus cupreus (Hann)

Ørsmå forskjeller.

Hanner av Heliophanus cupreus og H. flavipes, kan ha bortimot identisk utseende. Man kan ikke skille dem 100% fra hverandre bare ved å se på feks. farge og form. Heldigvis finnes det ørsmå detaljer som kan hjelpe oss med en sikker artsbekreftelse.

Legg merke til den store piggen inne på palpen. Hos Heliophanus cupreus er denne helt spiss uten forgreninger. På tegningen under, ser man en Heliophanus flavipes palp. Den er helt tydelig forgrenet i to spisser. Dette er et sikkert identifikasjonstegn.

Heliophanus cupreus palp

Heliophanus flavipes palp

Heliophanus flavipes

6 mm

Hunn: 5-6 mm.
Hann: 3.5- 4 mm.

Hunnens ben har vanligvis svarte markeringer på lårene.
Hannen er svært lik H.cupreus.

Habitat og forekomst: Som H.cupreus.

Heliophanus flavipes (Hann)

Pseudeuophrys

Pseudeuophrys erratica

4 mm

Hunn og hann: 3-4 mm.

Arten er svært lik E. lanigera både i mønster og farge.
Hunnens (P. erraticas) ryggmønster har en mørk omvendt Y i fronten, etterfulgt av mørke flekker, mens hos E. lanigera er fargene vanligvis reversert med den omvendte Y'en og flekkene lysere enn resten. Arten er liten, og svært vanskelig å få øye på.

Habitat: På vegger, og blant stein og grus.

Kjønnsmodne individer påtreffes midtsommers. (Hunner til godt utpå høsten)
Ikke tallrik.

Notè: Artens tidligere navn var Euophrys erratica.

Pseudeuophrys erratica (Hunn)

Pseudeuophrys erratica (Hann)

Euophrys frontalis

5 mm

Hunn: 3-5mm
Hann: Opptil 3mm

Knøttliten art som liker seg best i lav vegetasjon, eller blant vissent løv i skogbevokste områder. Den ble første gang registrert i Norge i 1999, men få senere funn er gjort. Dette kommer sikkert av at arten er ekstremt vanskelig å få øye på. Hannen med sine knappe 2-3mm, ligner mest på en liten sukkermaur. Dette avbildede eksemplaret hadde imidlertid forvillet seg inn på stuegulvet fra terrassen våren 2009. Den hadde flaks som ikke havnet i støvsugeren. Etter fotografering ble den satt forsiktig ut i skogen igjen.

Hannene har også knalloransje ringer av hår rundt øynene, og er lett å identifisere ut ifra det.

Voksne individer påtreffes fra våren og utover sommeren. Hunnene holder ut til sen høst.

Euophrys frontalis (Hann)

Sitticus

Sitticus pubescens

6 mm

Sitticus pubescens. Hunn.
(Funnet ved Ormedalen, Risør.)

Sitticus terebratus

6 mm

Hann og hunn opptil 6 mm.

Habitat: Lever ofte på gamle solvendte husvegger, hvor de kan bli ganske tallrike. Arten er veldig variabel i fargetegningene. Noen er mørke i fargen, andre i lysere kulører. Fargevariantene sees lett på bildene under.

Sitticus terebratus hann

Sitticus terebratus hunn

Sitticus terebratus (Hunn)

Sitticus terebratus epigyn.

Phlegra

Phlegra fasciata

RØDLISTET!

7 mm

Denne utrolig vakre arten er såpass spesiell i fargesammensetningene at den stort sett ikke kan forveksles med andre arter. De lyse stripene man ser på eksemplaret under, er ofte litt
mer markerte enn på avbildede. Dette gjelder hunnene.
Hannene er gjerne så mørke at stripene av og til kan være litt vanskelige å se ved første øyekast.
Arten er spredt rundt i hele Europa men her nord er den heller sjelden å se.

Phlegra fasciata trives best i sandete og steinete områder, og da i lavtvoksende vegetasjon.
Av og til kan den ta seg en tur oppetter husveggene og kikke litt...

Voksne hunner påtreffes til langt utpå høsten, mens hannene forsvinner i løpet av sommeren.

Lengde hunn: 7 mm.
Lengde hann: 6 mm.

Phlegra fasciata

Se hoppeedderkoppen fange en bie!

Hoppeedderkoppene har ikke bare godt syn..,
-De skravler seg imellom med lyd også!

Salticidae

Aelurillus v-insignitus