Torneformler

Linyphiidae

 

Andre artikler
om edderkopper

 

 

Sjekklister

 

 

Edderkoppens biologi

 

 

Edderkoppens liv og levnad

 

 

Diverse

 

 

Torne- og sansehårssformler

Grunnarbeid av Michael J. Roberts.
Oppdatert, bearbeidet og oversatt av Magne Farlund.
Innledningstekst, billedtekst, fotos og hovedillustrasjoner av Glenn Halvor Morka.
Bennummereringsplansje illustrert av Kjetil Åkra.

 

 

Mange edderkopper har torner og sansehår på bena. Flere slekter kan identifiseres på grunnlag av dem, og det er utarbeidet tabeller for bestemmelse for disse.

Michael J. Roberts har laget et omfattende verk over emnet, og mange araknologer bruker disse nøklene i sitt arbeide for å slekt/artsbestemme edderkopper. På grunnlag av dette materialet har listen under blitt tilpasset vår norske edderkoppfauna. Listen tar for seg arter innen slekten, Linyphiidae.

Denne metoden for slekt/artsbestemmelse kan i enkelte tilfeller også brukes for identifisering av juvenile og subadulte dyr, hvor genitaliene ikke er ferdig utviklet enda. De fleste arter bør helst artsbestemmes ut fra undersøkelser av kjønnsorganer for en 100% sikker id, så sant det ikke ligger til grunn særskilte kjennetegn, som distinkte mønster eller farger.

Benparene på edderkopper telles forfra, og kalles: Forreste benpar = I, benpar 2 = II, benpar 3 = III, og siste bakerste benpar = IV.

Benparenes nummerering hos edderkopper
(Illustrasjon: Kjetil Åkra)

 

 

Torner

En linyphiide kan ha alt fra null til flere torner på tibia (Leggbenet). Antallet varierer fra slekt til slekt, og art til art. En grovbestemmelse kan gjøres ut fra disse forskjellene. Det må bemerkes at disse tornene lett kan brekkes av, eller være fraværende hos et individ som vanligvis har dem. Selve basisen (rotområdet) kan dog skimtes med en god forstørrelse, gjerne som en liten forhøyning, eller en mørk flekk.

En torn er mye stivere enn et hår, og står gjerne mer rett ut fra benet. Med litt øvelse skiller man greit mellom torner og vanlig hårstrå. På tegningen under ser man forskjellen. De tornene som peker oppover er de man bruker i identifiseringen.

Eksempel på forskjellen mellom vanlige hår og torner.
(Illustrasjon Glenn Halvor Morka)

 

Som tidligere nevnt i artikkelen, er det tornene på tibia (leggben) som brukes i identifiseringen. Antallet torner som "stikker opp" blir talt med. I eksempelet ovenfor er det to torner. Man teller de tibiale tornene på alle 4 benparene ved å begynne forfra.

Si at edderkoppen har 2 torner på alle leggpar, -blir formelen følgende 2-2-2-2. Har den feks bare 1 torn på de to fremste leggene, og 2 på de to bakerste, blir formelen 1-1-2-2. Enkelte har ikke disse tornene, og da blir formelen 0-0-0-0.

 

Sansehår

Sansehår, eller tricobothria som de kalles på fagspråket, hjelper edderkoppene å oppfatte vibrasjoner både fra byttedyr og fiender. Disse syltynne hårene kommer i bevegelse av luftsvingninger, og setter igang små elektriske signaler som hjernen oppfatter. Ut fra disse signalene kan edderkoppen velge om den skal angripe eller flykte. Kattenes værhår sies å ha lignende funksjon.

Sansehårets plassering på forfoten (Metatarsus).
(Illustrasjon Glenn Halvor Morka)

 

Disse sansehårene sitter på edderkoppenes forfot. Det er ikke alle linyphiider som har disse, og det kan også være et kjennetegn under identifiseringen.
Plasseringen av disse sansehårene på forfoten, er ofte artsbestemt. Noen har dem festet nær tibia, andre på midten, og enkelte helt ytterst mot foten (Tarsus).

For å kunne bruke disse sansehårene i et identifiseringsopplegg, må plasseringen av dem gjøres om til et regnestykke. Hvis hele forfoten regnes som 100%, vil et sansehår på midten av det regnes som 50%. Det vil si 0,5.

I eksempelet på illustrasjonen under, ligger sansehåret ca. 60% ut på forfoten, (regnet fra kroppen og ut) Den vil da få en verdi på 0,6. Det er disse verdiene som er oppgitt i lista under.

Når man skal regne ut dette, er det første benparet sett forfra som brukes.

Sansehår plassert på "0,6".
(Illustrasjon Glenn Halvor Morka)

 

Enkelte arter har sansehår på det bakerste benparet også. Disse sitter også på forfoten (metatarsus). Tilstedeværelsen, eller fraværet av disse, brukes sammen med ovenstående metode for å finne nøkkelen til en art eller slekt.

 

 

Eksempel:

Her følger et eksempel på hvordan tabellen kan brukes i en artsbestemmelse.
Sett at vi finner en mattevever (linyphiide) i et kvisthull en sen kveld, og skal identifisere den. Mange mattevevere er meget like av utseende, og man kan bli forvirret av mindre. Etter å ha bladd igjennom fotos av en haug arter og slekter som ligner, sitter man feks igjen med 40 arter det muligens kan være.

Liten mattevever funnet i et kvisthull.

 

Foreløpig blir det bare ren gjetning hvilken art det kan være. Det er fristende å foreta en nærmere undersøkelse av genitaliene for å komme nærmere en løsning på gåten.

Umodent kjønnsorgan

Dessverre viser det seg at individet ikke er voksent, og at kjønnsorganene ikke fremtrer som ferdigutviklet. Dermed er man like langt, eller rettere sagt, kort.

Her kunne identifiseringsarbeidet fort ha fått en bråstopp, og alt arbeidet hittil vært forgjeves. Det er da listen under kan komme oss til unnsetning og hjelp. Det første vi gjør, er å telle torner på alle benparenes tibia. Det er 2 torner på samtlige. Det gir formelen, 2-2-2-2.

Allerede nå kan vi ekskludere flere lignende slekter og arter, slik at vi nå sitter igjen med litt færre slag.

Deretter kan vi gå løs på sansehårene, og se om disse kan finnes på det 2 mm lange eksemplaret vårt. Det vi observerer, er at den mangler sansehår på bakbeina. Da har vi ekskludert enda noen arter. Til slutt ser vi at den har sansehår på det første benpars forføtter.

Sansehår (tricobothria) på forfot (metatarsus)
(Foto: Glenn Halvor Morka)

 

Vi regner ut at sansehåret sitter ute på ca. 82% av lengden til forfoten. Det gir oss en avrundet verdi på ca. 0,8. Ved å gå igjennom listen vil vi oppdage at det kun er Obscuriphantes obscurus, med dette utseendet, som har sansehårene plassert så langt ute på forfoten...

 

Note:
Det må legges til at metoden fungerer best som et supplement til genitalieundersøkelser, og i så måte har en viss usikkerhetsfaktor i forhold til enkelte arter og slekter.

 

 

 

Familie: Linyphiidae (Mattevevere).


slekter

arter

rød- liste

lengde
max
i mm.*

sansehår på metatarsus I

sansehår på metatarsus IV (ja/nei)

torner på tibia I-II-III-IV

Abacoproeces

saltuum


2,2

-

-

-

Abiskoa

abiskoensis


-

-

-

-

Agnyphantes

expunctus


2,5

0,3

nei

2-2-2-2

Agyneta

breviceps


-

-

-

-


cauta


2,6

0,9

ja

2-2-2-2


conigera


2,2

0,7

ja

2-2-2-2


decora


2,5

0,9

ja

2-2-2-2


olivacea


2,4

0,9

ja

2-2-2-2


ramosa


2,5

0,9

ja

2-2-2-2


subtilis


2,5

0,8

ja

2-2-2-2


suecica


-

-

-

-


tenera


-

-

-

-


trifurcata


-

-

-

-

Allomengea

scopigera


5,5

0,8

ja

2-2-2-2


vidua


5,0

0,7

ja

2-2-2-2

Anguliphantes

angulipalpis


-

-

-

-

Aphileta

misera

DD

2,5

0,3

nei

2-2-2-2

Araeoncus

crassiceps

 

2,0

0,4

nei

2-2-1-1 / 1-1-1-1


humilis


1,8

0,4

nei

2-2-1-1 / 1-1-1-1

Asthenargus

paganus


1,8

0,3

nei

2-2-2-1

Baryphyma

trifrons


2,1

0,8

ja

2-2-1-1

Bathyphantes

approximatus


3,0

0,2

nei

2-2-2-2


eumenis


-

-

-

-


gracilis


2,5

0,3

nei

2-2-2-2


nigrinus


2,8

0,2

nei

2-2-2-2


parvulus


2,5

0,3

nei

2-2-2-2


reprobus


-

-

-

-


setiger


2,2

0,3

nei

2-2-2-2


similis


-

-

-

-

Bolephtyphantes

index


-

-

-

-

Bolyphantes

alticeps


4,5

0,2

nei

2-2-2-2


luteolus


4,0

0,2

nei

2-2-2-2


punctulatus


-

-

-

-

Carorita

limnaea


1,3

0,3


2-2-1-1

Caviphantes

saxetorum

EN

1,7

0,4

nei

2-2-1-1

Centromerita

bicolor


3,5

0,5

nei

2-2-2-2


concinna


3,0

0,4

nei

2-2-2-2

Centromerus

aequalis


1,8

0,3

nei

2-2-2-2


arcanus


2,5

0,4

nei

2-2-2-2 / 2-2-2-1


cavernarum


1,8

0,3

nei

2-2-2-1


dilutus


1,5

0,3

nei

2-2-2-1


incilium


2,5

0,3

nei

2-2-2-2


levitarsis


1,9

0,4

nei

2-2-2-2


pabulator

VU

-

-

-

-


persimilis


1,4

0,3

nei

2-2-2-1


prudens


2,5

0,3

nei

2-2-2-2


semiater


1,8

0,4

nei

2-2-2-2 / 2-2-2-1


sylvaticus


4,0

0,4

nei

2-2-2-2

Ceratinella

brevipes


1,8

0,4

ja

1-1-1-1


brevis


2,2

0,4

ja

1-1-1-1


scabrosa


2,3

0,4

ja

1-1-1-1


wideri


-

-

-

-

Cnephalocotes

obscurus


1,9

0,4

nei

1-1-1-1

Collinsia

holmgreni


2,5

0,6

nei

2-2-2-1


inerrans


-

-

-

-


spetsbergensis


-

-

-

-

Decipiphantes

decipiens


-

-

-

-

Dicymbium

nigrum


2,5

0,5

ja

2-2-1-1 / 0-0-0-0


tibiale


2,6

0,5

ja

2-2-1-1

Diplocentria

bidentata


2,2

0,5

nei

2-2-2-1


rectangulata


-

-

-

-

Diplocephalus

cristatus


2,5

0,5

nei

2-2-1-1 / 0-0-1-1


latifrons


2,0

0,4

nei

2-2-1-1 / 0-0-1-1


permixtus


1,9

0,5

nei

2-2-1-1 / 0-0-1-1


picinus


1,9

0,4

nei

2-2-1-1 / 0-0-1-1


semiglobosus


-

-

-

-

Diplostyla

concolor


3,0

0,2

nei

2-2-2-2

Dismodicus

bifrons


2,5

0,8

ja

1-1-1-1 / 0-0-0-0


elevatus


2,6

0,7

ja

1-1-1-1 / 0-0-0-0

Donacochara

speciosa


5,0

0,9

ja

2-2-2-2

Drapetisca

socialis


4,0

0,9

ja

2-2-2-2

Drepanotylus

borealis


-

-

-

-


uncatus


3,0

-

-

-

Entelecara

acuminata


2,4

0,5

ja

2-2-1-1


congenera


2,2

0,5

ja

2-2-1-1


erythropus


2,1

0,5

ja

2-2-1-1


flavipes

VU

1,8

0,5

nei

2-2-1-1


media


2,0




Erigone

arctica


3,6

0,5

nei

2-2-2-1


atra


2,8

0,4

nei

2-2-2-1


dentigera


2,8

0,4

nei

2-2-2-1


dentipalpis


2,6

0,4

nei

2-2-2-1


longipalpis


3,5

0,5

ja

2-2-2-1


promiscua


2,6

0,4

nei

2-2-2-1


psychrophila


3,1

0,4

nei

2-2-2-1


svenssoni


-

-

-

-


tirolensis


2,8

0,4

nei

2-2-2-1


welchi


2,5

0,4

nei

2-2-2-1

Erigonella

hiemalis


1,8

0,5

nei

2-2-1-1


ignobilis


2,0

0,4

nei

2-2-1-1

Erigonidium

graminicola


-

-

-

-

Estrandia

grandaeva


-

-

-

-

Evansia

merens


2,8

0,5

nei

1-1-1-1

Flagelliphantes

bergstromi


-

-

-

-

Floronia

bucculenta


5,0

0,2

nei

2-2-2-2

Glyphesis

cottonae


1,2

0,5

nei

2-2-1-1 / 2-2-2-1

Gnathonarium

dentatum


3,0

0,6

ja

2-2-1-1

Gonatium

paradoxum

VU

2,2

0,7

ja

1-1-1-1


rubellum


3,4

0,8

ja

1-1-1-1


rubens


3,2

0,8

ja

1-1-1-1

Gongylidiellum

latebricola


1,9

0,4

nei

2-2-1-1


murcidum


1,7

0,4

nei

2-2-1-1


vivum


1,9

0,4

nei

2-2-1-1

Gongylidium

rufipes


3,7

0,7

ja

2-2-1-1

Halorates

reprobus


4,0

0,6

ja

2-2-2-2

Helophora

insignis


4,0

0,7

ja

2-2-2-2

Hilaira

excisa


3,9

0,6

ja

2-2-2-2


herniosa **


3,5

0,6

ja

2-2-2-2


nubigena


5,3

0,6

ja

2-2-2-2


pervicax


3,3

0,7

ja

2-2-2-2

Horcotes

strandi


-

-

-

-

Hybauchenidium

ferrumequinum


-

-

-

-

Hylyphantes

graminicola


3,0

0,6

ja

2-2-1-1

Hypomma

bituberculatum


3,0

0,7

ja

1-1-1-1 / 0-0-0-0


cornutum

NT

2,9

0,7

nei

1-1-1-1 / 0-0-0-0


fulvum


3,0

0,7

ja

1-1-1-1 / 0-0-0-0

Hypselistes

jacksoni


2,2

0,9

ja

1-1-1-1


paludicola


-

-

-

-

Improphantes

complicatus


2,2

0,2

nei

2-2-2-2


decolor


-

-

-

-


holmi


-

-

-

-

Incestophantes

crucifer


-

-

-

-


kochiellus


2,9




Islandiana

falsifica


-

-

-

-

Jacksonella

falconeri


1,2

0,3

nei

2-2-1-1

Kaestneria

dorsalis


3,0

0,2

nei

2-2-2-2


pullata


2,5

0,2

nei

2-2-2-2

Karita

paludosa


1,6

0,3

nei

2-2-1-1

Labulla

thoracica


6,4

0,3

nei

2-2-2-2

Lasiargus

hirsutus

VU

3,0

-

-

-

Lepthyphantes

leprosus


4,0

0,2

nei

2-2-2-2


minutus


4,0

0,2

nei

2-2-2-2

Leptorhoptrum

robustum


4,8

0,5

ja

2-2-2-2

Leptothrix

hardyi


4,8

0,8

ja

2-2-2-2

Lessertia

dentichelis


3,5

0,3

nei

2-2-2-1

Linyphia

hortensis


5,0

0,2

nei

2-2-2-2


tenuipalpis


7,5

-

-

-


triangularis


6,6

0,2

nei

2-2-2-2

Lophomma

punctatum


2,6

0,3

nei

2-2-1-1

Macrargus

boreus


-

-

-

-


carpenteri


3,4

0,4

nei

2-2-2-2


multesimus


-

-

-

-


rufus


4,6

0,4

nei

2-2-2-2

Maro

lehtineni

VU

1,0

-

-

-


lepidus

NT

1,4

0,4

nei

2-2-2-2


minutus


1,5

0,4

nei

2-2-2-2


sublestus


1,5

0,4

nei

2-2-2-2

Maso

sundevalli


1,8

0,9

ja

1-1-1-1

Mecynargus

borealis


-

-

-

-


monticola


-

-

-

-


morulus


2,0

0,7

nei

2-2-2-1 / 2-2-2-0


paetulus


2,1

0,5

nei

2-2-2-1 / 2-2-2-0


sphangnicola


-

-

-

-

Megaleptyphantes

nebulosus


4,6

0,1

nei

2-2-2-2

Meioneta

affinis


2,0

-

-

-


fuscipalpa

DD

2,0

-

-

-


gulosa


2,2

0,2

nei

2-2-2-2


innotabilis


2,3

0,3

nei

2-2-2-2


mossica


-

-

-

-


nigripes


2,2

0,2

nei

2-2-2-2


rurestris


2,4

0,3

nei

2-2-2-2


saxatilis


2,2

0,2

nei

2-2-2-2


similis


-

-

-

-

Metopobactrus

prominulus


2,0

0,8

ja

1-1-1-1

Micrargus

apertus


2,2

0,3

nei

2-2-1-1


herbigradus


1,9

0,3

nei

2-2-1-1


subaequalis


2,0

0,3

nei

2-2-1-1

Microctenonyx

subitaneus


1,9

0,4

nei

1-1-1-1

Microlinyphia

impigra


5,4

0,2

nei

2-2-2-2


pusilla


5,0

0,2

nei

2-2-2-2

Microneta

viaria


3,0

0,7

ja

2-2-2-2

Minicia

marginella


1,6

-

-

-

Minyrioloides

insignis


-

-

-

-

Minyriolus

pusillus


1,4

0,5

nei

1-1-1-1

Mioxena

blanda


1,9

0,3

nei

2-2-1-1

Moebelia

penicillata


2,0

0,6

ja

2-2-1-1

Monocephalus

castaneipes


2,2

0,7

nei

1-1-1-1 / 0-0-1-1

Mughiphantes

cornutus


1,7

-

-

-


suffusus


-

-

-

-


whymperi


3,2

0,2

nei

2-2-2-2

Neriene

clathrata


5,0

0,2

nei

2-2-2-2


emphana


6,5

-

-

-


montana


7,4

0,2

nei

2-2-2-2


peltata


3,7

0,2

nei

2-2-2-2


radiata


6,5

0,1

nei

2-2-2-2

Notioscopus

sarcinatus


2,3

0,6

nei

2-2-1-1

Nusoncus

nasutus

NT

-

-

-

-

Obscuriphantes

obscurus


2,4

0,8

nei

2-2-2-2

Oedothorax

agrestis


2,9

0,7

ja

2-2-1-1


apicatus


3,3

0,6

ja

2-2-1-1


fuscus


2,9

0,6

ja

2-2-1-1


gibbosus


3,2

0,7

ja

2-2-1-1


retusus


3,0

0,6

ja

2-2-1-1

Oreoneta

frigida


4,0

0,6

ja

2-2-2-2


tatrica


-

-

-

-

Oreonetides

vaginatus


3,8

0,4

nei

2-2-2-2

Oryphantes

angulatus


2,3

0,2

nei

2-2-2-2

Ostearius

melanopygius


2,6

0,4

nei

2-2-2-2

Palliduphantes

antroniensis


1,8

0,2

nei

2-2-2-2


ericaeus


1,9

0,2

nei

2-2-2-2


pallidus


2,3

0,2

nei

2-2-2-2

Panamomops

mengei


1,6

-

-

-

Parapelecopsis

nemoralis


2,1

0,6

nei

1-1-1-1 / 0-0-0-0

Pelecopsis

elongata


2,5

0,6

nei

1-1-1-1 / 0-0-0-0


mengei


2,3

0,8

nei

1-1-1-1 / 0-0-0-0


parallela

VU

2,0

0,6

nei

1-1-1-1 / 0-0-0-0


radicicola


1,6

0,7

nei

1-1-1-1 / 0-0-0-0

Peponocranium

ludicrum


2,2

0,9

ja

1-1-1-1 / 0-0-1-1

Pityohyphantes

phrygianus


6,0

0,2

nei

2-2-2-2

Pocadicnemis

pumila


2,2

0,9

ja

1-1-1-1

Poeciloneta

variegata


3,0

-

-

-

Porrhomma

campbelli


2,9

0,3

nei

2-2-2-2


convexum


3,2

0,4

nei

2-2-2-2


egeria


2,5

0,4

nei

2-2-2-2


lativelum


-

-

-

-

microphthalmum


2,2

0,3

nei

2-2-2-2


montanum


2,2

0,3

nei

2-2-2-2


oblitum


1,7

0,4

nei

2-2-2-2


pallidum


2,2

0,4

nei

2-2-2-2


pygmaeum


2,45

0,4

nei

2-2-2-2

Praestigia

pini


-

-

-

-

Saaristoa

abnormis


4,0

0,4

nei

2-2-2-2


firma

VU

2,1

0,4

nei

2-2-2-2

Satilatlas

britteni

VU

2,2

0,6

nei

1-1-1-1

Savignya

frontata


1,9

0,5

nei

2-2-1-1


producta


-

-

-

-

Scandichrestus

tenuis


-

-

-

-

Scotinotylus

clavatus

VU

1,9

-

-

-


evansi


2,3

0,5

nei

2-2-2-1

Semljicola

alticola


1,6

-

-

-


angulatus


1,9

-

-

-


barbiger


1,5

-

-

-


faustus


1,9

0,6

nei

2-2-2-1


lapponicus


1,8

-

-

-


latus


-

-

-

-

Silometopus

acutus


-

-

-

-


ambiguus

NT

2,2

0,7

nei

1-1-1-1 / 0-0-0-0


elegans


1,6

0,7

nei

1-1-1-1 / 0-0-0-0


incurvatus

VU

1,7

0,7

nei

1-1-1-1 / 0-0-0-0


reussi


2,0

0,7

nei

1-1-1-1 / 0-0-0-0

Sintula

corniger


1,8

0,2

nei

2-2-1-1

Sisicus

apertus


-

-

-

-

Stemonyphantes

lineatus


6,4

0,3

ja

2-2-2-2

Styloctetor

stativus


2,5

0,6

nei

1-1-1-1

Syedra

gracilis

EN

1,5

0,3

nei

2-2-2-2

Tallusia

experta


3,6

0,4

nei

2-2-2-2

Tapinocyba

insecta


1,7

0,6

nei

1-1-1-1


pallens


1,7

0,5

nei

1-1-1-1

Tapinocyboides

pygmaeus

NT

1,4

0,5

nei

1-1-1-1

Tapinopa

longidens


4,5

0,3

nei

2-2-2-2

Taranucnus

setosus


3,4

0,2

nei

2-2-2-2

Tenuiphantes

alacris


3,3

0,2

nei

2-2-2-2


cristatus


2,8

0,2

nei

2-2-2-2


flavipes


2,5

0,2

nei

2-2-2-2


mengei


2,2

0,2

nei

2-2-2-2


nigriventris


-

-

-

-


tenebricola


-

-

-

-


tenuis


3,2

0,2

nei

2-2-2-2


zimmermanni


3,2

0,2

nei

2-2-2-2

Thyreosthenius

biovatus


2,1

0,7

nei

1-1-1-1


parasiticus


1,7

0,6

nei

1-1-1-1

Tibioploides

arcuatus


-

-

-

-

Tibioplus

diversus


-

-

-

-

Tiso

aestivus


1,9

0,5

nei

1-1-1-1


vagans


2,2

0,5

nei

1-1-1-1

Tmeticus

affinis

VU

3,0

0,7

ja

2-2-1-1 / 0-0-1-1


nigriceps


-

-

-

-

Trichoncus

hackmani


2,4

0,4

nei

1-1-1-1


vasconicus

VU

2,0

-

-

-

Trichopterna

cito


1,9

0,8

ja

1-1-1-1 / 0-0-0-0

Trichopternoides

thorelli


2,5

0,9

ja

1-1-1-1 / 0-0-0-0

Troxochrota

scabra

NT

-

-

-

-

Troxochrus

scabriculus


2,0

0,5

nei

1-1-1-1

Typhochrestus

digitatus


1,8

0,4

nei

2-2-2-1


sylviae

VU

-

-

-

-

Wabasso

quaestio


-

-

-

-

Walckenaeria

acuminata


4,0

0,7

ja

2-2-1-1


alticeps


2,8

0,5

ja

2-2-1-1


antica


2,6

0,5

ja

2-2-1-1


atrotibialis


2,8

0,6

ja

2-2-1-1


capito


3,5

0,6

ja

2-2-1-1


clavicornis


2,8

0,5

ja

2-2-1-1


cucullata


2,7

0,5

ja

2-2-1-1


cuspidata


2,9

0,5

ja

2-2-1-1


dysderoides


2,2

0,4

ja

2-2-1-1


furcillata


3,0

0,6

ja

2-2-1-1


inflexa


-

-

-

-


karpinskii


-

-

-

-


kochi


3,6

0,7

ja

2-2-1-1


mitrata


3,3

0,5

ja

2-2-1-1


monoceros


2,9

0,6

ja

2-2-1-1


nodosa


2,3

0,5

ja

2-2-1-1


nudipalpis


3,2

0,5

ja

2-2-1-1


obtusa


3,8

0,5

ja

2-2-1-1


picetorum


-

-

-

-


unicornis


3,1

0,6

ja

2-2-1-1


vigilax


2,6

0,5

ja

2-2-1-1

Zornella

cultrigera


-

-

-

-

             
  Navn med blå skrift,
betyr forventede arter
i Norge
 
Max
størrelse
Avrundede tall,
ørsmå variasjoner
kan forekomme
   

 

*
Med "lengde", menes kroppens lengde fra spinnevortene og frem til hodets front , uten ben. Selv om max lengde er oppgitt, kan enkelte eksemplarer overstige dette målet.

**
Formelen på Hilaira herniosa er satt inn av G. H. Morka etter undersøkelse av egne funn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

vBulletin stat

 


If you wish to use some of this material, please send a :
For questions about spiders and species, please use our Forum.

Webmaster, text, translation and photos:
Annie Antonsen, Glenn Halvor Morka & Magne Farlund & Kjetil Åkra 2010.