Linyphiidae

( P - T )

Mattevevere

 

Hjelp til
identifisering?
Prøv vårt
forum.

 

 

Andre artikler
om edderkopper

 

 

Sjekklister

 

 

Edderkoppens biologi

 

 

Edderkoppens liv og levnad

 

 

Diverse

 

Fra A til C * Fra D til F * Fra G til K * Fra L til O * Fra P til T * Fra U til Z

 

 

Tallusia

Kun en art representert i Norge.

 

Tallusia experta


3 mm.

 

Tallusia experta. Hunn.

 

 

 

 

Porrhomma

Porrhommaartene vi har i Norge er like av utseende, bortsett fra P. pygmaeum som er den eneste mørke representanten i slekta. Resterende arter i gruppa er lyse og bleke, og kan kun identifiseres sikkert fra hverandre på genitalier.

 

Porrhomma pallidum


1,5 - 2 mm.

 

Hunn av Porrhomma pallidum.

 

 

 

Palliduphantes

Palliduphantes er en gruppe linyphiider som tidligere tilhørte slekten, Leptyphantes. Vi har tre kjente arter av dem her i Norge; Palliduphantes antroniensis, P. ericaeus, og P. pallidus.

 

Palliduphantes pallidus


2,3 mm.

Palliduphantes pallidus er en knøttliten brun linyphiide som ved første øyekast ligner på en tenuiphantes. Bena er imidlertid lengre hos P. pallidus, samt at den er mer behåret på kroppen. Den har som tenuiphantesartene, en ekstra torn på forfoten (metatarsi).

P. pallidus trives best i fuktig skogbunn, bla. i hulrom. Kjønnsmodne individer påtreffes året rundt. Hannene er dog mest tallrike fra april til august.

Kroppslengde hunn og hann: Opptil 2,3 mm.

 

Langbenet Palliduphantes pallidus hunn.

 

 

Palliduphantes pallidus-hunn sett forfra.

 

 

Palliduphantes pallidus-hunn. Legg merke til den tette behåringen på bakkroppen.

 

 

Palliduphantes pallidus-hunnens karakteristiske epigyn.

 

 

Palliduphantes pallidus. Hunnlige genitalier (epigyn) sett fra siden.

 

 

Registrerte funn av Palliduphantes pallidus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Palliduphantes ericaeus


2 mm.

 

Palliduphantes ericaeus. Hunn.
(Funnet av Harald Løvbrekke i Ryfylke, Rogaland)

 

 

Registrerte funn av Palliduphantes ericaeus i Norge.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Trichopterna

Trichopterna cito


Opptil 1,5 mm

Denne lille anonyme varmekjære linyphiiden ble først oppdaget i Norge 2008. Siden er den funnet i stort antall her i Aust-Agder. Den er også registrert i Telemark. Sannsynligvis finnes den rundt det meste av Oslofjorden.

Grunnen til at den ikke er funnet tidligere, er nok dens beskjedne størrelse, samt at den holder til på spesielle biotoper hvor den er vanskelig å samle med tradisjonelle fangstredskap. Undertegnede finner den gjerne under moseflak på soleksponerte stein og bergflater.

Trichopterna cito er ganske mørk, og levende eksemplarer virker helt svarte og skinnende. De er raske til å være så små, og stikker seg lett bort hvis de blir forstyrret. På egnede lokaliteter kan de være ganske tallrike.
Adulte hunner er mest representert gjennom sommeren, men utpå høsten dukker også de voksne hannene opp i mer økende grad.

Voksne hanner har et forhøyet hode, med noen små groper på hver side. Disse kalles sulci. Gropene griper hunnen tak i under parringen. Hannene har også et mørkt ruglete ryggskjold som dekker ca. halvparten bakkroppen.

Kroppslengde hunn: 1,5 mm
Kroppslengde hann: 1,4 mm

 

Trichopterna cito. Hann.

 

 

Trichopterna cito. Hann sett fra siden. Legg merke til det ruglete ryggskjoldet.

 

 

Trichopterna cito. Hannens sulcigroper og øyestilling.

 

 

Trichopterna cito hunn. Noter det manglende ryggskjoldet hos henne.

 

 

 

 

 

Sisicus

Sisicus apertus


Opptil 1,2 mm

Sisicus apertus er knøttliten nordisk art, med en kroppslengde på rundt 1 millimeter. Den er således blant en av de minste artene vi har i landet. Den er gjennomgående lys gulgrå av farge. På bakkroppen er den litt hårete, mest på oversiden. Undersiden er lys gulhvit.

Bena har tallrike småtorner og hår. Sternum er nærmest okerfarget.

Sisicus apertus er en art som trives i mose, enten på myr, eller i skogbunn. Den er godt spredt i den sørlige halvdelen av Norge, men den virker ikke til å være spesielt tallrik på stedene den forekommer.

Voksne eksemplarer har undertegnede funnet i henholdsvis Aust-Agder og Telemark, fra august og til slutten av september.

Kroppslengde hunn og hann: 1,0 -1,2mm.

 

Sisicus apertus. Hunn.

 

 

Sisicus apertus. Hann.

 

 

Registrerte funn av Sisicus apertus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Pelecopsis

Pelecopsis elongata


2 mm

Arten finnes i skogens undervegetasjon, på litt tørrere steder. Av og til kan den også ta seg en tur oppover stammene. Hannen har en stor opphøyning på forkroppen som øynene er plassert på. Arten opptrer som voksen og kjønnsmoden om vinteren og tidlig vår. P. elongata er mer sjelden sørover i Europa, men i Norge er den ganske vanlig forekommende.

Kroppslengde hunn: 2,0 mm.
Kroppslengde hann: 1,8 mm.

 

Pelecopsis elongata. Hunn.

 

 

Pelecopsis elongata. Hunnens forparti.

 

 

Pelecopsis elongata. Hunn.

 

 

Registrerte funn av Pelecopsis elongata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

Peponocranium

Peponocranium ludicrum


2 mm

Liten dvergedderkopp med et eiendommelig utseende på hanndyrene. Hodet er modifisert opp til en slags "dobbeltdekker", og er et karakteristisk kjennetegn. Arten har jeg funnet i lav vegetasjon ved kysten. (Gjernestangen i Aust-Agder) Edderkoppen er ganske lys i fargen på forkropp, men selve hodet er mørkt. Bakkroppen på begge kjønn er brunrød, med et litt mørkere "nettingmønster".

Kroppslengde hunn: 2,0 mm.
Kroppslengde hann: 1,8 mm.

 

Peponocranium ludicrum. (Hann)

 

 

Peponocranium ludicrum. Hann sett skrått forfra.

 

 

Peponocranium ludicrum. Closeup av hannens hodeparti.

 

 

Registrerte funn av Peponocranium ludicrum i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

Tapinopa

Tapinopa longidens


4,5 mm

Hann og hunn ganske like, men hannen har mindre bakkropp. Hannen har i tillegg en rekke stive hår oppå hodet. Tapinopa longidens kan variere litt i grunnkulør, fra det mørke til det lyse. Arten påtreffes de fleste steder, men foretrekker skog, og da særlig nedi lyng.

Voksne individer påtreffes fra sommer til høst.

Kroppslengde hunn: 4,5 mm.
Kroppslengde hann: 4,3 mm.

 

Tapinopa longidens. Hunn

 

 

Tapinopa longidens. Hunn. Legg merke til det utstikkende epigynet under.

 

 

Tapinopa longidens. Hunn sett fra siden.

 

 

Tapinopa longidens. Nærbilde av hunn.

 

 

Tapinopa longidens. Hunn.

 

 

Tapinopa longidens. Hann

 

 

Tapinopa longidens. Veldig lys hann

 

 

Tapinopa longidens. Nærbilde av hannens kropp

 

 

Tapinopa longidens. Undersiden på hann.

 

 

Tapinopa longidens. Hann. Her sees den stive "panneluggen".

 

 

Frontparti på hannen av Tapinopa longidens

 

 

Registrerte funn av Tapinopa longidens i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Tenuiphantes

Tenuiphantes-artene er noen små mattevevere på rundt 2-3 mm. De lager bittesmå nett helt nede i undervegetasjonen av gress, lyng og mose. Artene er veldig like av utseende, og overlapper hverandre i fargetegninger. Undersøkelser av genitalier kreves for å skille dem 100%, og selv det kan til tider være vanskelig, siden det er små saker å jobbe med. Tenuiphantesslekten har ensfargede ben, med to oppoverrettede torner på leggen (Tibia) samt en ekstra torn på forfoten. (Metatarsi)

 

 

Tenuiphantes flavipes


2,5 mm.

Tenuiphantes flavipes har samme bakkroppsmønster som T. zimmermanni, men er ofte endel mørkere i grunnfargen. Den kan i enkelte tilfeller nesten virke svart ved første øyekast. Forkropp er også ganske mørk. Lever nede i mose og gress, i skog, gress, og engbunn.

Det hunnlige kjønnsorganet er rundt i formen, og uten spesielle groper og skarpe strukturer. De mørke forhornede feltene kan variere endel i utstrekning.

Kroppslengde hunn: Opptil 2,5 mm
Kroppslengde hann: Snaue 2 mm

 

Tenuiphantes flavipes hunn.

 

 

Tenuiphantes flavipes. Hunn sett fra siden

 

 

Tenuiphantes flavipes hunn. Notèr hvor mørke og utydelige tverrstripene på bakkroppen er.

 

 

Lysere variant av en Tenuiphantes flavipes-hunn

 

 

Tenuiphantes flavipes. Hunnlige genitalier.

 

 

Tenuiphantes flavipes. Hunnlige genitalier sett fra siden.

 

 

Tenuiphantes flavipes. Hunnlige genitalier. (Fripreparert)

 

 

Registrerte funn av Tenuiphantes flavipes i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

 

Tenuiphantes tenebricola


3 mm.

 

Tenuiphantes tenebricola trives best i skogbunn blandt nedfallsløv ol. Bakkroppsmønsteret er identisk med Tenuiphantes zimmermanni, og kan ikke skilles fra denne bare på utseendet. Forkropp er mørkebrun, og bena ensfarget i en gulbrun tone, uten ringer.

Kjønnsmodne individer påtreffes hele året, selv på vinteren under snøen. Arten er vanlig over hele landet.

Kroppslengde hunn og hann: ca 3 mm.

 

Tenuiphantes tenebricola. Hunn sett fra siden.

 

 

Tenuiphantes tenebricola-hunn sett ovenfra.

 

 

Tenuiphantes tenebricola. Hunnlige genitalier.

 

 

Tenuiphantes tenebricola. Hunnlige genitalier sett fra siden.

 

 

Registrerte funn av Tenuiphantes tenebricola i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

 

Tenuiphantes cristatus


2,8 mm.

Arten trives nedi undervegetasjonen, aller helst under løvskog. Arten er ganske lys i brunfargen, og forkroppen gulbrun med med mørke radiære striper ut mot kanten. Selve kanten har en mørk rand. Bakkroppen har flere mørke tverrstriper, hvorav de to første som regel er tykkere.

Kjønnsmodne eksemplarer påtreffes hele året.

Kroppslengde hunn: Opptil 2,8 mm
Kroppslengde hann: Opptil 2,5 mm

 

Tenuiphantes cristatus hunn.

 

 

Tenuiphantes cristatus hunn.

 

 

Tenuiphantes cristatus hunn sett fra siden. Her ser man benas torner helt tydelig.

 

 

Tenuiphantes cristatus hann

 

 

Tenuiphantes cristatus. Hann.

 

 

Tenuiphantes cristatus. Hunnlige genitalier sett fra siden.

 

 

Tenuiphantes cristatus. Hunnens genitalier.

 

 

Tenuiphantes cristatus. Epigyn.

 

 

Tenuiphantes cristatus. Hannens venstre palp sett fra forskjellige vinkler.

 

 

Registrerte funn av Tenuiphantes cristatus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Tenuiphantes mengei


2,2 mm.

Blant de minste av Tenuiphantes-artene. Bakkroppsmønsteret ligner litt på det til T. zimmermanni, men Tenuiphantes mengei er mye mindre. De hunnlige forplantingsorganene kan forveksles med T. flavipes, men har to tydelige opphøyde "knuter" på hver side av den sentrale tungen.

Arten finnes i undervegetasjonen blant gress, mose og løv, og da gjerne i løv og blandingsskog. Her påtreffes voksne individer hele året igjennom.

Kroppslengde hunn: Opptil 2,2 mm
Kroppslengde hann: Snaue 2 mm

 

Tenuiphantes mengei hunn.

 

 

Tenuiphantes mengei hunn.

 

 

Tenuiphantes mengei-hunn sett fra siden.

 

 

Tenuiphantes mengei. Hunnlige genitalier.

 

 

Tenuiphantes mengei. Hunnlige genitalier. De kan variere litt i utseende.

 

 

Tenuiphantes mengei. Hunnlige genitalier sett fra siden.

 

 

Registrerte funn av Tenuiphantes mengei i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Stemonyphantes

Stemonyphantes lineatus


7 mm


Vakker og linyphiide som kan variere endel i farge og mønster på bakkropp. Fargespekteret kan variere i lilla, gult og grønt. De langsgående linjer på bakkropp kan også være brutt opp i små flekker. Arten holder til i lavere vegetasjon, også under stein. Om nettene kan den imidlertid ta seg en tur høyere opp i terrenget. Man kan da finne den oppi trær eller husvegger. Den er kjapp til bens.

Begge kjønnene er temmelig like av utseende, selv om hannene er noe slankere.

Kjønnsmodne individer påtreffes sommer og høst.

Lengde hunn: 7 mm
Lengde hann: 5,5 mm

 

Stemonyphantes lineatus hunn

 

 

Stemonyphantes lineatus hunn

 

 

Stemonyphantes lineatus hunn sett fra siden.

 

 

Stemonyphantes lineatus i farta.

 

 

Stemonyphantes lineatus hunn underside.

 

 

Stemonyphantes lineatus. Hunnlige genitalier.

 

 

Registrerte funn av Stemonyphantes lineatus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

 

Pityohyphantes

Pityohyphantes phrygianus


6 mm

 

Hann og hunn ganske like i farger og tegninger, men hannens bakkropp er betydelig slankere. Slekten inneholder bare en art her i landet. Meget lik Linyphia triangularis, men mangler de mørke feltene på siden. Pityohyphantes phrygianus er også mørkere og litt grønnaktig på forkroppen, med noen lysere "flammer" som strekker seg fra midtlinjen og utover mot kantene. Arten har noen mørke ringer/flekker på bena.

Finnes helst på lavere grener av bartrær.

Voksne kjønnsmodne individer påtreffes fra vår til høst.

Lengde hunn: 6 mm.
Lengde hann: 5 mm.

 

Pityohyphantes phrygianus hunn

 

 

Pityohyphantes phrygianus hunn. Legg merke til de sorte prikkene på lårbena.

 

 

Det karakteristiske epigynet til Pityohyphantes phrygianus

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra A til C * Fra D til F * Fra G til K * Fra L til O * Fra P til T * Fra U til Z

 

 

 

 

vBulletin stat

 


If you wish to use some of this material, send me a :
For questions about spiders and species, please use our Forum.

Webmaster, text and photos:
Glenn Halvor Morka © 2012.
All rights reserved.