Mange
edderkoppslekter lager karakteristiske spinn, og flere av dem
kan gjenkjennes på nettets utforming. Det finnes flere typer
nett, -hjulnett, mattenett, snublenett mfl. Her er noen av dem.
Mattevevere
(
Linyphiidae )
Vanlige
gråmattevevere
(Tenuiphantes)
Tenuiphantesartene
spinner sine små og unnselige nett i undervegetasjonen.
Om morgenen, før duggen har forsvunnet av solvarmen, er
de lette å observere når man setter seg ned på
kne og kikker bortover en gressflate.
Her
sees nettet til Tenuiphantes nedi undervegetasjonen en
tidlig høstmorgen.
Flere
Tenuiphantesnett på rad og rekke mellom gress og stein.
Tenuiphantesnett
i steinsprekk.
Liten
mattevever
(Neriene peltata)
Neriene
peltata hengende under sitt nett.
Tremattevever
(Drapetisca socialis)
Trematteveveren,
(Drapetisca socialis) stående opp-ned i sitt nett.
Disse spinner loddrett, og helt inntil barken på trærne.
Trådene er veldig spinkle og vanskelige å se. D.
socialis kan også jakte på utsiden av sine nett,
og forfølger ofte bytter opptil 30-40 cm. De vender alltid
tilbake til "basen" med byttedyrene og fortærer
dem der.
Kuleedderkopper
(
Theridiidae )
Theridion
impressum i dvergbjørk.
Theridion
impressum. Nett i gress på høyfjellet. Inni dette
"teltet" er det også egg og unger.
Theridion
impressum sitt nett på tørrkvist av dvergbjørk.
Brun
husedderkopp
(Steatoda bipunctata)
Det
tilsynelatende rotete fangstnettet til Brun husedderkopp. (Steatoda
bipunctata) Nettet er imidlertid uhyre effektivt, og på
bildet ser vi en svær Nattulveedderkopp (Trochosa) som måtte
gi tapt for denne lille steintøffe Theriiden.
Ullspinnedderkopper
(
Dictyna )
Vanlig
lyngedderkopp
(Dictyna arundinacea)
Lyngedderkopp
(Dictyna arundinacea) i sitt favoritthabitat, -røsslyng.
Her spinner den nettene sine helt i toppen av lyngtustene. Der
danner de ofte store kolonier.
Lyngedderkopp
(Dictyna arundinacea) kan også slå seg til
i blomster, spesielt prestekrager. Den vever et spinkelt nett
rundt hele blomsten, før den bretter et av kronbladene
over som tak. Her er den beskyttet mot regn, men også gjemt
for potensielle predatorer.
Rovedderkopper
(
Pisauridae )
Vanlig
myredderkopp
(Dolomedes fimbriatus)
Myredderkoppen
(Dolomedes fimbriatus) spinner også nett som små
juveniler, og da gjerne i blomster. Siden går de mer over
til overfallsjakt ved å sitte urørlig på grener
eller siv i våtmarksområder. De jakter også
på, og under vann. Under hunnens egglegging som voksen spinner
hun igjen et stort beskyttelsesnett for seg og ungene sine.
Traktedderkopper
(
Agelenidae )
Vanlig
husedderkopp
(Tegenaria domestica)
Vanlig
husedderkopp (Tegenaria domestica) i sitt karakteristiske
fangstnett. Denne holder til i trappa ned til potetkjelleren hos
undertegnede.
Segestriidae
(
Segestria )
Fangstnettet
til Segestria senoculata. Vanligvis ligger den med bakkroppen
inni en silkesekk, med forbena stikkende ut hullet. Små
silketråder stråler radiært ut fra hullet, og
fungerer som "snubletråder". Berøres disse
av et byttedyr, vil de bli angrepet med en gang. Her har hun trukket
seg helt nedi hullet og gjemt seg.
Hjulvevere
(
Araneidae )
Strøms
sektorvever
(Stroemiellus stroemi)
En Stroemiellus stroemi ligger på lur i sitt retrettskjul.
Her holder den en av føttene på en signaltråd
som går ut til hjulnettet. Den merker vibrasjoner fra byttedyr
som har satt seg fast i nettet med en gang.
Kjeveedderkopper
(Tetragnathidae)
En
Metellina i sitt karakteristiske nett. Legg merke til
at den ikke spinner tverrtråder helt inn til sentrum, men
sparer det siste stykket, i motsetning til våre vanlige
hjulvevere.
Store
oransjeedderkopper
(Miturgidae)
Vanlig
oransjeedderkopp
(Cheiracanthium erraticum)
"Soverommet"
til en vanlig oransjespinner. (Cheiracanthium erraticum)
Her slapper den av om dagen. Når kvelden kommer, kryper
den ut herfra og jakter i omkringliggende vegetasjon.
Copyrights | 2024 | edderkopper.net