Disse artige edderkoppene treffer vi langs bakkenivå i plen, eng og skog. Ulveedderkoppene piler i alle retninger når vi tramper i nærheten av dem. De fleste artene er istand til å hoppe ganske langt, og er kvikke i bevegelsene. De elsker dagslys og sol, og vi kan ofte se dem på varme solvendte murer stein når de «soler» seg. De spinner ikke nett, men jakter ved hjelp av sitt gode syn og sin effektive overfallsteknikk. (Stealth).

Sitt artige navn har de fått pga. gamle sagn om at de alltid jaktet i flokk. Ofte kan vi få øye på store mengder av dem innenfor et lite område, og det er kanskje ikke så rart at våre forfedre trodde som de gjorde. Det finnes ca. 50 forskjellige ulveedderkopparter i Norge, (2004) og noen er svært like hverandre av utseende, og litt vanskelige å artsbestemme 100%.

Hunnene bærer eggsekken festet til spinnevortene bak, og de har et sterkt morsinstinkt. Skulle de formodentlig miste eggsekken, og komme over en isoporkule el, vil de forsvare denne med sitt liv! Når ungene klekkes, krabber de opp på ryggen hennes og blir værende der en ukes tid før de drar hver til sitt.

Alopecosa

9 registrerte arter av Alopecosa i Norge: Alopecosa aculeata, A. barbipes, A. cuneata, A. fabrilis, A. inquilina, A. pinetorum, A. pulverulenta, A. taeniata, og A. trabalis

Alopecosa pinetorum

13 mm

Alopecosa pinetorum tilhører de største ulveedderkoppene våre. Arten er vidt spredt over Norge, men den er ikke av de hyppigste å treffe på. Når hunnen skal legge egg, graver hun en grop innunder en stein eller lingnende. Inni denne hulen blir hun liggende å passe på eggkokongen til de klekkes. Hun har et veldig morsinstinkt, og ved fare vil hun beskytte eggkokongen sin ved å legge seg over og omfavne den.

Alopecosa pinetorum er generelt lik de andre artene innen slekten, og en genitalundersøkelse er den sikreste måten å identifisere dem på, hvis man ikke har godt kjennskap til den. Arten er en god del variabel i fargene, men helhetsinntrykket er mørkt. Den har en rand med lyse hår rundt hjertemerket fremst på bakkroppen. Den hvite randen er tydeligst helt fremst mot forkropp. Forkroppen har en lys bred stripe med en smalere brun/beige innerstripe.

A. pinetorum har mørk gråblå eggkokong.

Kroppslengde hunn: Opptil 13 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 13 mm.

Alopecosa pinetorum. Hunn.
(Fra Vassbotn i Troms)

Alopecosa pinetorum. Hunn med eggkokong.
(Fra Vassbotn i Troms)

Registrerte funn av Alopecosa pinetorum i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Alopecosa barbipes

11 mm

Hanner av Alopecosa barbipes har litt fortykkede og sorte tibia på fremste benpar.

Kroppslengde hunn: Opptil 11 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 9 mm.

Alopecosa barbipes. Hann.
Funnet av H. Løvbrekke på Jæren

Alopecosa barbipes. Hann sett fra siden. Legg merke til de fortykkede tibia på benpar I.
Funnet av H. Løvbrekke på Jæren

Registrerte funn av Alopecosa barbipes i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Alopecosa inquilina

14,5 mm

Alopecosa inquilina er helt sortfarget på undersiden, med en "oljete" glans. De voksne eksemplarene har også to tydelige mørke prikker på bakkroppen.

Kroppslengde hunn: Opptil 14,5 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 13,5 mm.

Alopecosa inquilina. Hann

Alopecosa inquilina. Voksen hann.

Juvenil hann av Alopecosa inquilina. Det voksne eksemplaret sees på forrige bilde.

Alopecosa inquilina. Velvoksen hann.

Alopecosa inquilina. Hann.

Registrerte funn av Alopecosa inquilina i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Alopecosa aculeata

12 mm

Alopecosa aculeata er en hyppig forekommende art, og finnes over hele landet. Bakkroppen på hunnene har et litt oppstykket lyst langsgående felt. Dette sees lett på bildene. De voksne hannene er klare og flotte i fargene, og kan forveksles med bla. hannen av A. pulverulenta. For å skille disse hannene fra hverandre må de en tur under lupen. Hunnene er også svært like sin søsterart, A. accentuata i ytre utseende. En sjekk av genitaliene er derfor den sikreste skillemetoden.

Kroppslengde hunn: Opptil 12 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 9 mm.

Alopecosa aculeata. Hunn.

Alopecosa aculeata. Hunn med eggkokong.

Alopecosa aculeata. Hann.

Alopecosa aculeata. Hann. Legg merke til hvor langstrakt den er.

Alopecosa aculeata. Closeup av hann.

Registrerte funn av Alopecosa aculeata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Alopecosa cuneata

8 mm

Alopecosa cuneata er en av våre minste Alopecosaarter. De kjennes lettest igjen på sine mørke hjertemerker på bakkroppen. Voksne hanner får også noen voldsomme fortykkede og mørke tibia på fremste benpar. Arten er rødlistet i Norge. Mine eksemplarer er funnet i Østfold.

Kroppslengde hunn: Opptil 8 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 7,5 mm.

Alopecosa cuneata. Hunn. Noter det mørke "hjertemerket" fremst på bakkroppen.

Alopecosa cuneata. Hunn sett fra siden.

Alopecosa cuneata. Hann.
(Dette hannlige eksemplaret er funnet av Roar Frølandshagen på Nordre Sletter)

Registrerte funn av Alopecosa cuneata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Alopecosa fabrilis

15 mm

Alopecosa fabrilis er vår aller største art i slekten. Enkelte hunner stryker over 15 mm i kroppslengde og er en formidabel edderkopp! Dessverre ser det ut til at arten er sterkt truet her til lands, da den ser ut til å foretrekke pressområder helt nede ved kysten. Særlig er den glad i sandstrender, og der trives badegjestene også om somrene. En observasjon av et enkelt individ fra tørr furuskog er rapportert fra Tjøme, og denne biotopen kommer til å bli undersøkt nærmere i tiden som kommer.

Undertegnede fant et eksemplar på Oddanesand i kanten av en badestrand, hvor den levde farlig blant tråkkende sommergjester.

A. fabrilis har svart bryst, og flotte gjenkjennelige tegninger både på forkropp og bakkropp.

Kroppslengde hunn: Opptil 15 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 11 mm.

Alopecosa fabrilis. Hunn

Alopecosa fabrilis. Hunn. Arten er utrolig vakker!

Alopecosa fabrilis. Hunn sett fra siden.

Registrerte funn av Alopecosa fabrilis i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Glenn H. Morka. )

Alopecosa taeniata

13 mm

Meget lik Alopecosa pulverulenta (under), men en god del større. Enkelte eksemplarer kan strekke seg opp imot 15 mm i kroppslengde. Mørke ringer på det tre første benpars lår. Bakkroppen er også mer kontrastrik, og skarpere i skillet mellom lyst og mørkt. Brystet er ensfarget brunt med en lys kant rundt ytterkantene. Den har også en pigg på hofteleddet som ikke A. pulverulenta har.

Trives i samme habitat som A. pulverulenta men opptrer sjeldnere i våtmarksområder.

Kroppslengde hunn: Opptil 13 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 11 mm.

Hunn av Alopecosa taeniata.

Alopecosa taeniata. Hunn.

Hoftepigg sees hos A. taeniata, men ikke hos A. pulverulenta.

Registrerte funn av Alopecosa taeniata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Alopecosa pulverulenta

10 mm

Alopecosa pulverulenta ligner mye på sine slektninger, A. taeniata, A. barpipes A. cuneata og A. pinetorum. De mørke flekkene og halvringene på lårbena er imidlertid ganske typiske for A. pulverulenta. Hos voksne og kjønnsmodne hanner blir de to fremste benparene betydelig mørkere enn de to bakerste. Brystet på hannen er svart med noen hvite hår, mens det hos hunnen er mørkebrunt, oftest med en lysere midtstripe.

Hunnene har et kjennetegn i et langt stivt hår innerst på foten (Tarsus) av de to fremste benparene. (Almquist)

Den rødlistede Alopecosa cuneata som ligner aller mest, har en god del mørkere "hjertemerke" på bakkroppens fremste del. Modne hanner av A. pulverulenta har ikke oppsvulmede fremre lårbein som hos A. cuneata. Den har heller ikke de bustete forbenene som hos A. barpipes.

Arten trives godt i tørr skogbunn med einer og furu, men kan også opptre i mer våte områder som feks myrkanter. A. pulverulenta er svært vanlig forekommende over hele landet.

Kjønnsmodne hanner opptrer fra mai og frem til midten av juli. Hunnene fra mai og ut august.

Kroppslengde hunn: Opptil 10 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 8 mm.

Alopecosa pulverulenta. Subadult hann.

Alopecosa pulverulenta ( Hunn)

Registrerte funn av Alopecosa pulverulenta i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Pardosa

Pardosaslekten har 24 kjente arter her i landet:

Pardosa agrestis, P. agrestis purbeckensis, P. agricola, P. amentata, P. atrata, P. eiseni, P. fulvipes, P. hyperborea, P. lapponica, P. lasciva, P. lugubris, P. saltans, P. monticola, P. nigriceps, P. paludicola, P. palustris, P. prativaga, P. pullata, P. saltans, P. riparia, P. schenkeli, P. septentrionalis, P. sphagnicola.

Typisk for mange av Pardosaene, er den lyse midtstripen på forkroppen. Innen denne slekten er det mange arter som ligner svært mye på hverandre, og når de i tillegg er veldig variable i individuelle fargetegninger og kulør, kan det være vrient å skille dem uten å sjekke dem i lupe.

Pardosa riparia

8 mm

Kroppslengde hunn: 8 mm
Kroppslengde hann: 6 mm

Pardosa riparia. Hunn med eggkokong.
(Funnet på Myrmoen, Røros.)

Pardosa riparia. Nærbilde av hunnens forkropp.
(Funnet på Myrmoen, Røros.)

Registrerte funn av Pardosa riparia i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Pardosa atrata

11 mm

Stor mørk art med vesentlig nordlig utbredelse. Den påtreffes gjerne i våtmarksområder som myrer og bekkefar. Av utseende er den som nevnt veldig mørk, uten tydelige mønster eller tegninger. Den er meget lik Pardosa paludicola, både i størrelse og form.

Kroppslengde hunn: 11 mm
Kroppslengde hann: 10 mm

Pardosa atrata. Hunn med unger.
(Funnet i Troms)

Nærbilde av Pardosa atrata hunn.
(Funnet i Troms)

Registrerte funn av Pardosa atrata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Pardosa agricola

8 mm

Pardosa agricola er "kystpardosaen" fremfor noen. Den elsker tydeligvis terrenget på steinete og sandete strender helt nede ved havflaten. Det er en vakker art, med flotte klare fargetegninger i pardosaslektens spesielle jordfarger. Ofte finnes den i store mengder der den trives.

P. agricola kan kanskje forveksles med P. agrestis, men den har ikke så tydelige ringer på bena, samt smalere stripe på forkropp. Pardosa agricola er variabel i kulør, og mørkere individer kan også ligne litt på P. amentata

Kjønnsmodne hanner og hunner kan man allerede møte tidlig på våren. Hannene holder ut frem til midtsommer før de dør ut. Voksne hunner opptrer frem til høsten.
Kjønnene ligner hverandre i fargetegninger, men hannene er en tanke mørkere.

Det latinske navnet "agricola" kan oversettes med "kultivert eng".

Kroppslengde hunn: 8 mm
Kroppslengde hann: 6,5 mm

Pardosa agricola. Hunn.

Pardosa agricola. Hunn. Flott ulveedderkopp!

Hunn av Pardosa agricola. Legg merke til de skarpe ringene på bena.

Pardosa agricola. Hann.

Registrerte funn av Pardosa agricola i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Pardosa saltans

6 mm

Ny art for Norge 2010!

Arten, Pardosa saltans ble funnet og registrert for første gang i Norge, den 29 april 2010. Flere eksemplarer ble funnet på Mo i Gjerstad, (Aust-Agder) av undertegnede. Har i tillegg til dette, oppdaget to nye lokaliteter for arten her i bygda i ettertid.

Pardosa saltans er praktisk talt helt lik sin søsterart, den mer vanlige Pardosa lugubris. Det eneste som skiller disse to artene er bittesmå detaljer i hannens palp. (Sekundært kjønnsorgan) Palpen er også litt lengre hos P. saltans enn P. lugubris. Hunnene er identiske både av ytre utseende og genitalier.

For å skille detaljene i hannens palp, må de undersøkes i lupe, eller forstørres kraftig i form av et makrobilde.

Habitatene til disse to like artene overlapper tildels, iallefall her i området.

Les mer om identifiseringsprosessen av arten på vårt forum her:

Kroppslengde hunn: Opptil 6 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5 mm.

Hann av Pardosa saltans

Hann av Pardosa saltans til venstre, og hann av Pardosa lugubris til høyre.

Registrerte funn av Pardosa saltans i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Pardosa lugubris

6 mm

Pardosa lugubris er en av de mest utbredte ulveedderkoppartene vi har i landet. Den er langbenet og smekker, samt uhyre rask. Vi finner den nærmest overalt, og på klare varme sommerdager kan vi observere dem i store mengder på feks. grunnmurer, fjell og stein. Den elsker sol, akkurat som de fleste andre innen Pardosaslekten. Arten trives godt i nærheten av skogsområder, gjerne litt myrete steder

Arten har stripete ben, og bredt lyst band på forkropp. Bakkroppen har mer eller mindre synlige tegninger. På noen eksemplarer er den nærmest ensfarget gyllen.

Hunnene er kjønnsmodne fra vår og til sensommer, hannene fra vår og frem til sankthanstider.

Kroppslengde hunn: Opptil 6 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5 mm.

Pardosa lugubris. Hunn.

Den langbente Pardosa lugubris.

Nærbilde av Pardosa lugubris-hunn.

Pardosa lugubris. Hunnens underside.

Pardosa lugubris. Hunnlige genitalier.

Pardosa lugubris

Registrerte funn av Pardosa lugubris i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Pardosa nigriceps

7 mm

Denne arten er kjent for å være litt varmekjær, og det kan nok være en av grunnene til at funnstedene ikke ligger så langt innover i landet. Lenger nedover i Europa trives den i hedelandskaper som det er mye av i nordlige Tyskland og Danmark. Her oppi nord er den nok mest knyttet til habitater med røsslyng i kystnære strøk.

Pardosa nigriceps er en meget vakker ulveedderkopp, og er en av mine favoritter blant lychosidene. Utseendet er ganske karakteristisk, med gult som det dominerende. På brystet har den en særegen lys flekk. Den ser du på et av bildene under. Hannene opptrer i kjønnsmoden tilstand fra slutten av april og ut juni. Hunnene fra starten av mai og til begynnelsen av september.

Kroppslengde hunn : Opptil 7 mm
Kroppslengde hann : Opptil 5 mm

Pardosa nigriceps. Subadult hunn. (Funnet på Gjernes i Aust-Agder)

Pardosa nigriceps. Juvenil hunn. (Funnet på Gjernes i Aust-Agder)

Pardosa nigriceps. Subadult hunn. (Funnet på Gjernes i Aust-Agder)

Pardosa nigriceps. Juvenil hunn. (Funnet på Gjernes i Aust-Agder)

Pardosa nigriceps. Hunn. (Funnet på Gjernes i Aust-Agder)

Pardosa nigriceps. Subadult hunn. (Funnet på Gjernes i Aust-Agder)

Pardosa nigriceps. Subadult hunn. Legg merke til den lyse flekken under brystet.

Kroppstegninger på Pardosa nigriceps. Subadult hunn. (Funnet på Gjernes i Aust-Agder)

En vakker Pardosa nigriceps. (Funnet i Grimstad)

Registrerte funn av Pardosa nigriceps i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Pardosa amentata

8 mm

Pardosa amentata er en vanlig ulveedderkopp vi finner over hele Norge. Enkelte ganger kan den opptre i ganske store mengder på egnede steder. Den har en forkjærlighet for maur, og undertegnede har flere ganger observert krabaten under dens jakt. (Se bilde her:)

Fargen er relativ mørk, og noen ganger kan mønsteret være litt diffust definert. P. amentata har et distinkt lyst forkroppsmønster den kan gjennkjennes på. Den lyse stripen utvider seg rett bak øynene, før den igjen smalner igjen fremover. Hannen ligner hunnen i utseende, men er gjerne litt mørkere og klarere i fargetegningene.

Denne ulveedderkoppen liker seg i mange forskjellige habitater, og vi kan støte på den i tørreste skog, men like mye i fuktige områder. Den går ikke av veien for å løpe på vannet om det trengs.

Kjønnsmodne og voksne hunner påtreffes fra våren og til utpå høsten. Hannene forsvinner gjerne midtsommers.

Kroppslengde hunn: Opptil 8 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 6,5 mm.

Pardosa amentata. Hunn

Pardosa amentata. (Hunn) Denne er litt svak i tegningene.

Pardosa amentata. Nærbilde av hunnens kropp.

Pardosa amentata. Notèr forkroppens lyse midtfelt som utvider seg bak øynene.

Undersiden på en hunnlig Pardosa amentata.

Pardosa amentata som løper på vannflaten.

Registrerte funn av Pardosa amentata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Pardosa pullata

6 mm

Pardosa pullata hunn med eggsekk

Pardosa pullata hunn genitalier

Pardosa agrestis

9 mm

Svært lik Pardosa monticola og P. agricola. Kjønnsmodne hanner påtreffes frem til midtsommer, mens hunnene finnes frem til utpå høsten.

Lengde hunn: 9 mm
Lengde hann: 7 mm

Pardosa agrestis. (Subadult)

Pardosa agrestis

Pardosa agrestis underside. Legg merke til det lyse feltet på brystet.

Pardosa paludicola

9 mm

Ligner på P. amentata, men er mye større og mørkere. Få markeringer på kroppen. Arten kan være svært tallrik der den trives.

Habitat: I skoglysninger, nær små dammer og ved lavtliggende, myrlendte områder.

Kroppslengde hunn: 8-9 mm.
Kroppslengde hann: 7 mm.

Pardosa paludicola. Hunn sett ovenfra.

Pardosa paludicola. Hunn. Det er såvidt fargesjatteringene kan anes.

Pardosa paludicola. Hunn sett fra siden. Det er en vakker ulveedderkopp på nært hold.

Pardosa paludicola. Hann sett ovenfra.

Pardosa paludicola. Hannen sett fra siden.

Pardosa paludicola. Hannen sett forfra. Legg merke til hvor "bustete" bakkroppen er.

Pardosa paludicola. Closeup av hannens ryggside.

Pardosa paludicola. Hunn i løv.

Pardosa paludicola (hunn)

Pardosa palustris

8 mm

Svært lik Pardosa monticola. For sikker artsbestemmelse kreves undersøkelser av forplantningsorganer i mikroskop eller en god macrolinse.

Det nederste eksemplaret målte 8 mm.

Pardosa palustris. ( Funnet på høyfjellet )

Pardosa palustris. Hunn.

Trochosa

Tre arter her i landet: Trochosa ruricola, T. spinipalpis og T. terricola

Trochosa terricola

15 mm

Stor og rolig art som trives best i skyggen. Habitatet er som regel skogkanter og lysninger.
Ofte hviler den under stokker og stein midt på dagen, og kan finnes der. Arten er nattaktiv.

Alle tre trochosaarter vi har er nærmest identiske av utseende, og det er kun hannene som kan skilles på genitalier. Hunnene kan identifiseres under parringslek, utfra hannene. T. terricola har ingen klo på palpetuppen.

Kroppslengde hunn: Opptil 15 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 10 mm.

Trochosa terricola (Hann)

Trochosa terricola. Hannens palp.

Registrerte funn av Trochosa terricola i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Trochosa ruricola

14 mm

Veldig lik foregående art, og kan kun skilles på hannens palper. Denne artens hanner har en synlig klo helt ytterst på palpespissen, og kan kjennes igjen som art på den. Selv om det er forskjeller i fargetegninger på disse 3 avbildede artene, overlapper de hverandre i tegninger. Med andre ord, -variable.

Kroppslengde hunn: Opptil 14 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 9 mm.

Trochosa ruricola hann

Trochosa ruricola. Hannens palp. Noter kroken på palpetuppen.

Registrerte funn av Trochosa ruricola i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Trochosa spinipalpis

11 mm

Denne arten er også lik foregående arter i Trochosaslekten, og det er kun hannene som kan brukes i identifiseringen. Hunnene er like. Det kan imidlertid se ut som T. spinipalpis foretrekker fuktigere omgivelser, og det rapporteres flere funn av denne arten i myrområder. Selv om kartene viser mange funn av arten, er nok dette den sjeldneste av Trochosaartene.

Hannene til denne arten har, som det latinske navnet også refererer til, fullt av torner på palpetibiaen. Dette er kjennetegnet for denne arten.

Kroppslengde hunn: Opptil 11 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 10 mm.

Trochosa spinipalpis. Hann.

Trochosa spinipalpis. Hannens karakteristiske palpepigger.

Registrerte funn av Trochosa spinipalpis i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Acantholycosa

Acantholycosa lignaria/norvegica

10 mm

Acantholycosaslekten har to arter her i Norge. Acantholycosa lignaria og Acantholycosa norvegica. Disse to nærstående artene kan kun skilles ved å studere epigyner og palper under lupe.

Arten er lynrask, og undertegnede har aldri sett en kjappere edderkopp til å løpe. Acantholycosaen trives godt i solhellinger, og da spesielt i tømmerstabler. Bildene her er tatt på en slik biotop. Kroppslengden på disse avbildede er lenger enn de 8 mm som nevnes i utenlandske observasjoner. Disse var godt over 1 cm.

Det sies at A. norvegica skal trives best i steinurer og lignende habitater, mens A. lignaria liker seg helst på treverk.

A. norvegica er foreslått som Norges nasjonaledderkopp. Det stiller vi oss 100% bak! :)

Kroppslengde hunn: Opptil 10 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 7-8 mm.

Acantholycosa lignaria/norvegica. Juvenil hunn.

Fronten på Acantholycosa lignaria/norvegica. (Juvenil hunn)

Acantholycosa lignaria/norvegica. (Juvenil hann) Her sees de vakre ryggtegninger og farger.

Hunn

Hann

Pirata

Pirata piraticus

9 mm

Denne vakre arten er knyttet til vann og våtmarksområder. Pirata piraticus utnytter overflatehinnen på vannet til å bevege seg på. Her jakter den, både over og under vannflaten. Den kan opptre i enorme mengder der den trives.

Lengde hunn: Opptil 9 mm
Lengde hann: Opptil 6,5 mm.

Pirata piraticus hunn

Pirata piraticus hunn.

Pirata piraticus. Notèr de hvite hårene som rammer inn "hjertemerket" på bakkroppen.

Pirata piraticus karakteristiske epigyn

Pirata hygrophilus

6,5 mm

Denne mye mørkere pirataarten lever i samme habitat som overnevnte P. piraticus. Enkelte av dem kan nesten se helt sorte ut i fargen. Som man ser av bildet, så har ikke denne de lyse hårene rundt hjertemerket på bakkroppen som P. piraticus.

Felles for piratagruppen er et mørkere "gaffelmerke" oppå hodet. De har også sparsom behåring på forkropp, i motsetning til Trochosa som også har dette gaffelmerket. Hos Pirata går dette merket helt frem til mellom øynene.

Pirata hygrophilus hunn med eggkokong

Pirata hygrophilus

En seksbenet Pirata hygrophilus hunn

Pirata hygrophilus

Utstrakt Pirata hygrophilus. Legg merke til de lange bakbeina.

Pirata hygrophilus epigyn

Arctosa

Arctosa perita

9 mm

Arctosa perita holder til i varme sandfylte strandområder, hvor den graver seg ned i små huler. Arten er lett gjenkjennelig på sitt karakteristiske ryggmønster.

Arctosa perita lever i sårbare habitater, og er rødlistet i Norge.

Lengde hunn: Opptil 9 mm.
Lengde hann: Opptil 7,5 mm.

Arctosa perita. Hunn.

Arctosa perita. Hunn sett ovenfra.

Arctosa perita. Nærbilde av hunnen.

Arctosa alpigena

10 mm

Voksne individer påtreffes fra sommer til høst.

Lengde hunn: Opptil 10 mm.
Lengde hann: Opptil 8 mm.

Arctosa alpigena fra Balteskard i Troms.

Arctosa alpigena lamperti

10 mm

Denne underarten lever stort sett på høyfjellet, og iallefall ned til 150 moh. Den trives i fuktige habitater blant annet på, og i torvmose. Det finnes to varianter av Arctosa alpigena, hvorav denne her regnes som en underart. Disse kan fort forveksles, men det er noen små forskjeller. Det hvite hjertemerket på bakkroppen går lengre bakover på Arctosa alpigena. Underarten "lamperti" har også et forlenget "følehår" helt innerst på ytre fotledd, som ikke moderarten har. Palpene er også litt forskjellige. A.a Lamperti har en god del kraftigere "kroker" på palpespissene.

Arten er ikke helt systematisk kartlagt her i landet pga, sammenblandingen med moderarten Arctosa alpigena. Arctosa alpigena-variantene går mye lenger ned i lavlandet her i Norge, enn i mellomeuropa. Ofte må man helt opp i alpene for å finne den.

Voksne individer påtreffes fra sommer til høst.

Lengde hunn: Opptil 10 mm.
Lengde hann: Opptil 8 mm.

Arctosa alpigena lamperti (hann)

Arctosa alpigena lamperti (hunn)

Arctosa alpigena lamperti tåspisser. (Forben) Legg merke til det lange "værhåret" innerst mot leddet. Dette er lengre enn hårene nedenfor på denne arten, og skal være et kjennetegn.

Xerolycosa

2 registrerte arter her i landet, Xerolycosa miniata og Xerolycosa nemoralis

Xerolycosa miniata

6,5 mm

Kroppslengde hunn: Opptil 6,5 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5,5mm.

Xerolycosa miniata. Hunn.
(Funnsted, Lista)

Xerolycosa nemoralis

7 mm

Xerolycosa nemoralis

Lycosidae

Alopecosa

Pardosa

Pardosa saltans

Pardosa lugubris

Pardosa pullata

Pardosa agrestis

Trochosa

Acantholycosa

Pirata

Pirata piraticus

Pirata hygrophilus

Arctosa

Arctosa perita

Arctosa alpigena

Arctosa alpigena lamperti

Xerolycosa