Pisaura mirabilis
Stor lyngrovedderkopp.

15 mm

Lyngrovedderkoppen, er blant de virkelig store "ruggene" vi har her til lands. Selv om den er oppgitt til å kunne bli ca. 15 mm, kan enkelte eksemplarer bli enda større enn det. Når hunnene er eggfylte, ruver de enda mer.

Som det norske navnet tilsier, så liker den seg nettopp i lyng. Her kan de sitte helt urørlige og vente på bytte. Arten er så godt kamuflert, at ofte ser man dem ikke før de blir ristet ut på et vis. Mange bærsankere har stiftet bekjentskap med denne krabaten i bærplukkeren. Arten er dog veldig fredelig av seg, og rømmer så fort den får sjans. Den er også meget rask til bens.

Ellers finner man den stort sett over alt i skog og mark, og da helst på tørrere steder. Men som ofte før, -ingen regel uten unntak.

Lyngrovedderkoppen har stor fargevariasjon mellom enkeltindivider, men kjennes vanligvis lett igjen på grunntegningene. Enkelte eksemplarer kan dog være helt svarte, og da er det godt å ha den lange lyse hårspissen i panna som et sikkert kjennetegn for artbestemmelse. Den er kartakteristisk for begge kjønn, og ingen andre edderkopper i Norge har den. Skulle den bli tynn i "luggen", har vi også de karakteristiske øyelappene på hver side vi kan idde den på. (Se bilde)

Hannen tilbyr hunnene en "bryllupsgave" i form av et selvfanget bytte før parringen.

Kroppslengde hunn: 15 mm.
Kroppslengde hann: 13 mm.

 

Pisaura mirabilis. (Hunn)

 

 

Pisaura mirabilis. Flott hunn med karakteristiske tegninger.

 

 

Pisaura mirabilis-hunn som reiser seg på tåspissene.

 

 

Pisaura mirabilis. (Hunn) Her sees den lyse hårspissen mellom øynene, samt "skylappene".

 

 

Hunn av Pisaura mirabilis. Sidemønsteret er utrolig vakkert!

 

 

Her sees Pisaura mirabilis-hunnen undenfra. Legg merke til hvit midtstripe på brystet.

 

 

Eggfylt Pisaura mirabilis-hunn.

 

 

Et velvoksent eksemplar på husveggen

 

 

Registrerte funn av Stor lyngrovedderkopp (Pisaura mirabilis) i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

Les mer om Lyngrovedderkoppen her:

 

 

 

 

 

 

Dolomedes fimbriatus

(Myredderkopp)

 

25 mm

Vår største edderkopp...

 

Myredderkoppen (Dolomedes fimbriatus) er en utrolig vakker skapning. Som navnet tilsier, liker den seg aller best i myrlendt terreng, gjerne med litt småpytter innimellom. Juvenile og subadulte individer kan dog påtreffes langt fra vann. Undertegnede har gjort funn av dem langt inni skogene på busker.

Myredderkoppen har ingen vanskeligheter med å gjøre Jesus etter, og hopper gladelig rett på vannet og løper bortover overflaten. Den kan også jakte på/i vannet. Den fanger med letthet småfisk, småfrosk og rumpetroll, og går ikke av veien for å oppholde seg under vannflaten i en tid. Den krabber da nedover et strå eller lignende.

Den er vår aller største edderkopp, med kroppslengde på opptil 2,5 cm! Hvis man tar med benlengden, får den nok konkurranse av vår største husedderkopp, Tegenaria atrica, som sies å kunne ha et benspenn på opptil 8-10 cm.

 

Her har jeg en fullvoksen 2 cm`s Myredderkopp i handa. Den krøllet bena rundt fingrene. Det sies denne arten er svært aggresiv og biter, men undertegnede har aldri merket noe til det. :)

 

 

Dolomedes fimbriatus er såvisst ikke noen liten edderkopp!

 

Ungdyr av Myredderkoppen kan opptre i enorme mengder i blomster om sommeren. Den har en stor forkjærlighet for smørblomster. Her sitter den på lur, og venter på bytte. Som en ser av ovenstående foto, kan man se en flueving liggende nedenfor edderkoppen. Mange av observasjonene har også bekreftet at den tar mye fluer og småbiller.

 

Ungdyr av Dolomedes fimbriatus i smørblomst.

 

Det er en lang reise for en liten tass som på bildet under å vokse seg stor. Mange farer lurer. Fugler, fisk, frosk, padder, og andre edderkopper har disse småtassene på menyen. Den kan heller ikke føle seg trygg for egne artsfeller, og kannibalisme er ikke noe ukjent fenomen. Vi får håpe småtassen vår klarer det. :)

 

Rart å tenke på at denne lille tassen på knappe 4mm,
engang skal bli Norges største edderkopp, med kroppslengde på en tomme!

 

På de neste to bildene, har den fått en sommer på seg, og den begynner å ligne mer og mer på de voksne individene. Man kan se at den fortsatt har grønnfargen på beina.

 

Ungdyr av Myredderkoppen. ( Dolomedes fimbriatus )

 

 

Samme individet sett fra siden. Legg merke til de flotte stripene.

 

Når den blir større og eldre, flytter den etterhvert over til andre habitater. Da spesielt myr, bekker og vannhull. Om det er frafallet som er stort, eller at den blir flinkere til å stikke seg vekk er uvisst, -men den blir iallefall mye mer sjelden å se som voksen.

 

Voksen Myredderkopphunn med 7 ben.

 

 

Voksen Myredderkopphunn. Her sees hun fra siden.

 

 

Her er en mørkere Myredderkopphunn. De kan variere mye i fargene. Enkelte individer er dunklere, og kan mangle både lyse sidebånd og prikker på bakkropp.

 

 

Myredderkopphunn. Ei røslig dame med kroppslengde på over 2 cm.

 

 

Myredderkopphunn sett ovenfra. Lårene har nå blitt mørke.

 

 

Closeup foto av Myredderkopphunn

 

 

Myredderkopphunn. Det er makt i de foldede kjever...

 

 

Myredderkopphunnens genitalier.
(En vanndråpe ble sluppet på epigynet før fotografering. Da er det lettere å se strukturene)

 

 

Registrerte funn av Myredderkopp (Dolomedes fimbriatus) i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

Notè:
Det finnes en nærstående art, Dolomedes plantarius, som er nærmest identisk i utseende. Denne er imidlertid ikke funnet i Norge enda. Hovedforskjellen ligger i genitalienes utseende.
D. plantarius har et mer "åpent system", og genitalienes utforming kan lett sees med det blotte øye. Myredderkoppen er mye mer bevokst der "nede", og dekket av pels.

 

Her er en videosnutt av en nærstående Dolomedes-art som fanger en liten frosk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Copyrights | 2024 | edderkopper.net