**Fra A til C * Fra D til F * Fra G til K * Fra L til O * Fra P til T * Fra U til Z**

Ceratinella

Ceratinella brevis

2,0 mm

Hunnene av Ceratinella brevis, har ryggskjold.

Kroppslengde hunn: 2,0 mm
Kroppslengde hann: 1,8 mm

Ceratinella brevis. Hunn sett ovenfra.

Hunn av Ceratinella brevis. Legg merke til den knudrete teksturen på edderkoppen.

Ceratinella brevis. Kanten på hunnens ryggskjold sees på bakkroppens side.

Centromerus

Centromerus brevivulvatus

1,5 mm

Centromerus brevivulvatus er en veldig liten representant for slekten. Den er ikke funnet så mange ganger her i landet, noe som kanskje kan skyldes dens beskjedne størrelse, samt habitatvalg. Den trives i barskogbunn, og er da oftest å finne nedi forskjellige typer mose. Gjerne på litt fuktige steder.

Den kan variere litt i mørkhetsgrad, og er nok umulig å identifisere kun på ytre utseende. Den, som de fleste Centromeritaer må under lupe for å kunne skilles som arter.

Den kjønnsmodner om høsten, og voksne individer kan finnes under snøen helt frem til våren.

Kroppslengde hunn/hann: 1,4-1,6 mm. (Større individer kan forekomme.)

Notè:
Artens navn var tidligere Centromerus aequalis.

Centromerus brevivulvatus. Hann.

Centromerus brevivulvatus. Hann. (Konservert)

Centromerus brevivulvatus. Hunn. (Konservert)

Registrerte funn av Centromerus brevivulvatus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Centromerus incilium

4 mm

Liten og brunaktig. Ligner litt på C. sylvaticus, men er gråere og blassere i grunnfargen. Den er også betydelig mindre. Brystplaten er brun med mørkere flekker/prikker. Begge kjønn er ganske like av utseende.
Arten trives i mose i skog og skogkanter. Biotopene trenger ikke nødvendigvis være fuktige.

Kjønnsmodne og voksne individer påtreffes om høsten.

Kroppslengde hunn: 2,5 mm
Kroppslengde hann: 2,3 mm

Centromerus incilium. (hunn)

Centromerus incilium. (hann)

Centromerus incilium. Hunnens epigyn.

Centromerus incilium. Hannens palp.

Registrerte funn av Centromerus incilium i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Centromerus sylvaticus

4 mm

Mange av disse små brune linyphiidene er svært like av utseende, og kan som regel bare skilles på genitalier. Dette er en av dem, Centromerus sylvaticus. Arten trives best på fuktige steder i mose, fuktige løvhauger samt gressbunn. Hvis man ser nærmere på bakkroppen til individet under, vil man se at den er marmorert med mørkebrune punkter innrammet av lysebune årer. Resten av kroppen er lite behåret, og virker nesten blank og skinnende.

Arten er kjønnsmoden fra høst og utover vinteren.

Kroppslengde hunn og hann: 4 mm.

Centromerus sylvaticus hunn.

Centromerus sylvaticus hunn. Legg merke til den blanke forkroppen.

Centromerus sylvaticus hunn.

Centromerus sylvaticus hunn. Her sees nettingmønsteret på bakkropp tydelig.

Centromerus sylvaticus hunn sett undenfra.
(Funnsted samtlige avbildede individer: Søndeled i Aust-Agder)

Centromerus sylvaticus. Hunnens genitalier.

Registrerte funn av Centromerus sylvaticus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra.

Centromerus arcanus

2,5 mm

Centromerus arcanus. Hunn

Anguliphantes

Anguliphantes angulipalpis

2,7 mm

Artsnavnet har sitt opphav i palpestillingen til hannen. De er vridd 45 grader innover. A. angulipalpis er en vintermoden art, som opptrer voksen og kjønnsmoden fra desember, til uti mai. Den trives i undervegetasjon og løvavfall. Opptrer hyppig i blandingsskog.

Kroppslengde hunn: 2,8 mm.
Kroppslengde hann: 2,8 mm.

Anguliphantes angulipalpis. (Hann)

Anguliphantes angulipalpis. Hann sett forfra.

Anguliphantes angulipalpis. (Hann)

Registrerte funn av Anguliphantes angulipalpis i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Bathyphantes

Bathyphantes nigrinus

3 mm

Denne arten er ganske lys i fargen. Bathyphantes nigrinus trives godt i sumpige og fuktige områder. Vi finner den da helt nede i undervegetasjonen blant kvist og løv.

Arten er vanlig, og kan finnes som voksen og kjønnsmoden hele året.

Kroppslengde hunn: 3 mm
Kroppslengde hann: 3 mm

Bathyphantes nigrinus. (Hunn)

Nærbilde av hunnen til arten Bathyphantes nigrinus.

Registrerte funn av Bathyphantes nigrinus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Bolyphantes

Bolyphantes alticeps

4,5 mm

Er veldig lik sin nære slektning, B. luteolus i utseende. De kan dog skilles på genitalier i lupe. Arten kan finnes i lavere vegetasjon, som gress, nedfallsløv, småbusker og i mose. Kjønnsmodne individer påtreffes fra sommer og til sen høst.

Hannen har et karakteristisk hodeparti hvor øyne er plassert på en konet utvekst. Hodepartiet kan brukes som identifikasjon for arten, siden spissen på konen stikker ut mellom øynene. Hos B. luteolus er denne spissen buet, og stikker ikke ut i den grad.

Lengde hunn: 4,5 mm
Lengde hann: 4 mm

Bolyphantes alticeps hunn

Bolyphantes alticeps hunn sett fra siden. Legg merke til de mørke flekkene nede på bakkropp.

Bolyphantes alticeps hunn

Bolyphantes alticeps hunn sett ovenfra.

Bolyphantes alticeps hann.

Bolyphantes alticeps hann sett fra siden. Legg merke til de mørke flekkene på flankene.

En vakker Bolyphantes alticeps hann.

Bolyphantes alticeps hann. Hodepartiet er lett å se.

Hodepartiet til hannen av Bolyphantes alticeps.

Bolyphantes alticeps palper.

Registrerte funn av Bolyphantes alticeps i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Bolyphantes luteolus

4 mm

Begge kjønn av Bolyphantes luteolus har samme fargetegninger, men hannen er betydelig slankere i bakkroppen. Hunnen er identisk av utseende med hunnen av B. alticeps, og de må skilles på epigynene.

Hannene av de to Bolyphantes-artene vi har, artsbestemmes greit på hodeformen. Bolyphantes luteolus har som B. alticeps, også et opphøyet hodeparti hvor øyne sitter, men konen mellom øynene stikker ikke opp mellom dem.

Arten trives i lavere vegetasjon, som småbusker, gress, eller nede blant løv og mose. Kjønnsmodne individer påtreffes fra sommer og til langt utpå høsten.

Kroppslengde hunn: ca. 4 mm.
Kroppslengde hann: ca. 3,5 mm.

Centromerita

Centromerita bicolor

3,5 mm

Centromerita bicolor er veldig lik sin nære slektning C. concinna, og er ekstremt lett å forveksle med denne. De kan overlappe hverandre i størrelse, selv om C. bicolor vanligvis er røsligere. (Enkelte hunneksemplarer kan bli ganske store, opptil 4-4,5 mm.) For 100% identifisering av søsterartene kreves det undersøkelser av genitalier. Kjønnsorganene er små, mørke og utydelige, og kan selv da være litt vanskelige å skille.

En liten tommelfingerregel er at Centromerita bicolor har som regel mer enn en torn på bakerste forfot (metatarsus), men ikke alltid. C.concinna har aldri mer enn en torn.

Centromerita bicolor lever nede i undervegetasjon, i mose, gress, løv, ol. Man kan finne kjønnsmodne individer til langt utpå vinteren.

Kroppslengde hunn: 3,5 mm.
Kroppslengde hann: 3,5 mm

Centromerita bicolor hunn.

Centromerita bicolor hunn.
(Eksemplaret er funnet på Søndeled i Risør)

Sporer på undersiden av tibia hos Centromerita bicolor

Centromerita bicolor, underside.

Registrerte funn av Centromerita bicolor i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Centromerita concinna

3 mm

Liten brun glinsende linyphiide vi finner nede i mose og undervegetasjon. Gjerne på fuktige steder. Arten har som sin søsterart, C. bicolor, et par ekstra torner på undersiden av leggbena. (Tibia)

Kroppslengde hunn: Opptil 3 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 2,7 mm.