Stroemiellus

Stroemiellus stroemi

 

6 mm

 

Arten ble tidligere kalt Zygiella stroemi.

Kan opptre i enorme mengder på gamle husvegger her på Sørøstlandet, og bygger ofte nettene sine mellom de ytre kledningsbordene. Ofte kan man finne 5-6 nett på meteren. Undertegnede har også funnet dem mange ganger på furu og gamle eiketrær. Spindelvevene har vanligvis en diameter på ca. 10 til 15 cm.

Grunnfargen oppå bakkroppen kan variere mye, og enkelte eksemplarer er nærmest sorte av kulør. Brystet har et stort lyst stjerneformet felt i sentrum.

Voksne og kjønnsmodne individer påtreffes fra midten av juni og ut til november.

Kroppslengde hunn: Opptil 6 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5 mm.

 

Stroemiellus stroemi (Hunn).

 

 

Stroemiellus stroemi-hunn. Merk de mørke flekkene nederst på sideflanken.

 

 

Hunnligg ryggside av Stroemiellus stroemi.

 

 

Stroemiellus stroemi (Hunn).

 

 

Stroemiellus stroemi-hunn.

 

 

Hunnlig Stroemiellus stroemi. Vakre ryggtegninger.

 

 

Stroemiellus stroemi. Stor gammel hunn.

 

 

Stroemiellus stroemi. Hunn.

 

 

Stroemiellus stroemi. Samme hunn som over, sett fra siden.

 

 

Stroemiellus stroemi. Hann.

 

 

Stroemiellus stroemi underside.

 

 

Her sees den lyse "stjernen" tydelig på brystet av Stroemiellus stroemi-hunnen.

 

 

Stroemiellus stroemi epigyn

 

 

Registrerte funn av Stroemiellus stroemi i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Cyclosa

Cyclosa conica

 

8 mm

Snodig liten edderkopp med en eiendommelig bakende. Den er konet.
Cyclosa conica samler alt mulig skrot av insektrester og annet rask i sine nett. Dette knyttes sammen med spinn i en slags lang line som henger. Det ser kanskje rotete ut, men har sin misjon. Heri kan denne vakre edderkoppen finne et flott gjemmested hvor den er så og si umulig å se. Fra kamuflasjen angriper den eventuelle byttedyr som havner i dens nett.

Mange hjulspinnere pusser, renser, og spinner et nytt spinn hver dag. Det gjør denne også, men sparer alltid dette "perlekjedet" fra gang til gang. På engelsk kalles den for "Trashline orb weaver", -ikke helt uten grunn.:)

Bakkroppen kan ha et vell av fantastiske fargesammensetninger, såvel som størrelsen på "utstikkeren". Enkelte eksemplarer har runde bakkropper, hvor konen er fullstendig fraværende.

Lengde hunn: Opptil 8 mm.
Lengde hann: ca 4,5 mm.

 

Cyclosa conica med sin særegne bakkroppsform.

 

 

Sammenkrøllet Cyclosa conica. Den ligner ikke noen edderkopp ved første øyekast.

 

 

Cyclosa conica er ikke bare dyktig på å kamuflere kroppsformen, -den får til og med kasteskyggen til å ligne noe helt annet enn en edderkopp! Noe å tenke på...

 

 

Cyclosa conicas bakkroppsmønster. Tegning og farge kan variere mye.

 

 

Cyclosa conica med sterk avvikende farge.

 

 

Rød Cyclosa conica.

 

 

Samme Cyclosa conica som ovenfor, sett fra siden.

 

 

Cyclosa conica

 

 

Cyclosa conica i farta

 

 

Cyclosa conica

 

 

Cyclosa conica`s vakre bakkroppsmønster

 

Registrerte funn av Cyclosa conica i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Araniella

Agurkeedderkopp

Navnet, "Agurkedderkopp" dekker egentlig over flere araniellaarter som er svært like hverandre i ytre utseende. For å skille dem, må man sjekke litt mer enn bare oversiden. Araniella ophistographa, og A. cucurbitina tilhører disse knallgrønne hjulspinnerne.

 

 

 

Araniella cucurbitina
(Agurkedderkopp)

8,5 mm

Dette er den vanlige grønne agurkedderkoppen vi ser overalt på sommeren. Den har en vakker irrgrønn farge på bakkropp, samt et rødaktig felt rundt spinnevortene. Ofte lager den sine små hjulspinn inni plante/treblader som den krøller litt svakt opp i kantene. Den grønne kroppsfargen er en utmerket kamuflasje mot løvverket, noe som sikkert gir en god beskyttelse mot sultne fugler og andre predatorer. Den er heller ikke lett å få øye på for byttedyrene, som intetanende går inn for landing på disse "dødelige" bladene.

Arten er helt identisk i ytre utseende med A. ophistographa, og hunnene kan kun skilles på genitalier. Hos hannene er det kun noen ørsmå forskjeller på noen av tornene, samt palper. (Sekundære kjønnsorgan)

Kjønnsmodne hanner finnes fra midten av mai og til slutten av juli. Hunnene fra begynnelsen av juni, til ut august.

Kroppslengde hunn: Opptil 8,5 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 4,5 mm.

 

Nydelig Araniella cucurbitina hunn.

 

 

Araniella cucurbitina-hunn med sine tydelige svarte prikker på bakkropp.

 

 

Hunn av Araniella cucurbitina. Legg merke til de grove piggene på bena.

 

 

Araniella cucurbititina-hunnens underside. Den røde flekken ved spinnevortene er tydelig.

 

 

Registrerte funn av Araniella cucurbitina i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Araniella ophistographa

6 mm

Den vakre Araniella ophistographa er helt identisk med A. cucurbitina, sett ovenfra. Hannene kan i mange tilfeller skilles ved hjelp av piggenes mønster på undersiden av fremre lår. A. ophistographa har som regel litt kraftigere pigger, jevnt fordelt langs hele lårlengden. A. cucurbitina har som regel bare noen få pigger helt innerst mot kroppen, og et helt ytterst mot kneet. Hunnene er like av utseende.

100% sikker artsbestemmelse gjøres ved undersøkelse av genitaliene.

Opptrer som kjønnsmodne fra midtsommer til utpå høsten.

Kroppslengde hunn: Opptil 6 mm
Kroppslengde hann: Opptil 4mm

 

Araniella ophistographa hann.

 

 

Araniella ophistographa hann.

 

 

Nærbilde av en vakker hann av Araniella ophistographa.

 

 

Undersiden på hannen av Araniella ophistographa.

 

 

Denne piggrekken på fremste lårpar, tilhører en Araniella ophistographa hann.

 

 

Registrerte funn av Araniella ophistographa i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Araniella alpica

8 mm

Denne arten kan være ganske lik Araniella displicata (under). Araniella alpica-hunnene kan imidlertid skilles visuelt fra denne på de fire veldefinerte gule/hvite flekkene på undersiden av bakkroppen. Vanligvis finnes A. alpica i gran, men kan også opptre i andre treslag, samt lyng. Undertegnede har også funnet dem i eple og plommetrær.

Kjønnsmodne hanner opptrer fra slutten av mai, og frem til slutten av juni. Voksne hunner finnes fra begynnelsen av juni, frem til midten av august.

Kroppslengde hunn: Opptil 8 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5,5 mm.

 

En vakker Araniella alpica hunn

 

 

Araniella alpica hunn. Notèr 4 store mørke prikker på bakkropp.

 

 

Araniella alpica-hunn sett fra siden. Fargeskillet er skarpt mellom over og underkropp.

 

 

Araniella alpica-hunn sett forfra.

 

 

Araniella alpica hunn

 

 

Araniella alpica hunn sett ovenfra. Det rustrøde bunnfargen, går litt fremover på bakkropp.

 

 

Araniella alpica. Hunnens underside. Legg merke til de 4 lyse tydelige flekkene under bakkropp.

 

 

Registrerte funn av Araniella alpica i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Araniella displicata

11 mm

 

Arten kan variere endel i fargene.

 

Araniella displicata hann

 

 

Araniella displicata hann

 

 

Araniella displicata hunn med parasittisk larve. (Som ble fjernet etter fotografering;)

 

 

Araniella displicata

 

 

 

 

 

 

 

Mangora

Mangora acalypha

RØDLISTET!

4 mm

 

Denne lille vakre hjulspinneren finner man i lavere vegetasjon. Den spinner et lite hjulspinn som den ofte sitter i midten av. Mangora acalypha er en av de få, ekte hjulspinnerne vi har med et nesten hårløst hodeparti. Det er lyst med et smalt band som blir bredere fremover mot øyeregionen.

Hanner og hunner er ganske like av utseende. Bakkroppsmønsteret er ganske karakteristisk, og kan vel kanskje bare forveksles med små juvenile utgaver av Metellina. Disse artene har i motsetning til Mangora acalypha, marmorert forkropp i grønntoner og hvitt, med en mørk langsgående tynn stripe. Denne mørke stripen kan være litt utydelig på veldig unge individer.

Mine funn av Mangora acalypha er gjort helt nede ved kysten i røsslyng. Arten er rødlistet her til lands, og det er gjort svært få registrerte funn av den. Nedover i Europa er den vanligere, så den kan vel antas å være varmekrevende.

Hvis det viser seg at denne arten kun oppholder seg i lyngbiotoper rundt Oslofjorden, kan den være svært sårbar for endringer av levestedene, og kanskje bli borte. Den kan ifølge eksperter være meget lokal og stedbunden. Norske strandsoner er pressområder med svært mye utbygging som ofte raserer de gamle opprinnelige lyngbevokstningene.

Kjønnsmodne individer av Mangora acalypha kan finnes om sommeren.

Kroppslengde hunn: Opptil 4 mm
Kroppslengde hann: Opptil 3 mm

 

Mangora acalypha hunn

 

 

Mangora acalypha hunn

 

 

Mangora acalypha hunn

 

 

Mangora acalypha hann. (Juvenil)
(Funnsted: Søndeled i Aust-Agder)

 

 

Mangora acalypha hann. Legg merke til den sparsomme behåringen på forkropp og hode.

 

 

Mangora acalypha hann.

 

 

Mangora acalypha hann sett fra siden.

 

 

Mangora acalypha hann. Helt sort brystparti.

 

Registrerte funn av Mangora acalypha i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Nuctenea

Nuctenea silvicultrix

9 mm

Nuctenea silvicultrix holder til langt på skogen. I utseende er den nær sagt identisk med sin større og vanligere slektning, Nuctenea umbratica, og kan kun skilles på genitalier. Arten regnes som sjelden. N. silvicultrix spinner svært store nett, som regel i furu som står i fuktige omgivelser, feks torvmyrer. Bakkroppen er litt høyere enn på sin nære slektning, N. umbratica.

Lengde hunn: Opptil ca 9 mm.
Lengde hann: Opptil 8 mm.

 

Nuctenea silvicultrix

 

 

Nuctenea silvicultrix hunn

 

 

Den utrolig vakre Nuctenea silvicultrix

 

 

Nuctenea silvicultrix sett ovenfra

 

 

Nuctenea silvicultrix bakkroppsmønster

 

 

De hvite feltene på sidene kan variere i utforming, som på denne fra Grovfjord i Troms.

 

 

Nuctenea silvicultrix karakteristiske epigyn

 

 

Nuctenea silvicultrix epigyn

 

 

Registrerte funn av Nuctenea silvicultrix i Norge. Egne funn i oransj.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Nattvever
Nuctenea umbratica

 

15 mm

Nuctenea umbratica

«Den sorte dame», kalles også flat hjulspinner. Denne vakre edderkoppen er en av våre mest kjente hjulspinnere. Nattveveren, har som navnet sier, en forkjærlighet til mørket. Om dagen sitter den oftest gjemt i en smal sprekk, bare med tuppen av bena på utsiden av hjemmestedet. Den er spesielt tilpasset slike trange habitater, ved å ha en påfallende flat bakkropp.

Hver kveld spinner nattveveren et helt nytt nett, gjerne på husveggene våre. Det er fascinerende å observere hvordan den konstruerer sitt elegante spinn, steg for steg. Hvis man ser på avstanden mellom spinnelinene, ser man at det er nattsvermere, målere, spinnere og sommerfugler den er ut etter. De får gjerne kroppen igjennom, men ikke vingene før det er bom stopp, og ofrene havner på Nattveverens middagsbord.

Kroppsstørrelse opptil ca. 15 mm.

 

En slank Nuctenea umbratica

 

 

Nuctenea umbratica

 

 

Nuctenea umbratica bakende. (Legg merke til den lyse linjen langs det mørke "eikebladet")

 

 

Nuctenea umbratica. Lysere variant.

 

 

Nuctenea umbratica karakteristisk epigyn

 

 

 

 

Hypsosinga

Hypsosinga pygmaea

4,5 mm

 

Denne vakre arten ligner svært på sin nære slektning, Hypsosinga sanguinea, og kan være vanskelig å skille fra den bare på utseendet. H. pygmaea er dog litt gulere i de lysere stripene. Av og til er også individene helt sorte av farge på bakkropp. Beina er ensfargede guloransj på hunnen, og hannene har lår som mørkner mot kneleddet. 100% sikker artsestemmelse kan gjøres ved sjekk av genitalier. De er karakteristiske for hver art.

Arten forekommer spredt i lavere vegetasjon, ofte ved våtmark. Den er ikke noen vanlig edderkopp å finne.

Lengde hunn: Opptil 4,5 mm
Lengde hann: Opptil 3 mm.

 

Hypsosinga pygmaea hunn. ( Finner: Annie Antonsen )

 

 

Hypsosinga pygmaea hunn.

 

 

Hypsosinga pygmaea hunn

 

 

Hypsosinga pygmaea

 

 

 

Hypsosinga pygmaea karakteristiske epigyn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Copyrights | 2024 | edderkopper.net