**Fra A til C * Fra D til F * Fra G til K * Fra L til O * Fra P til T * Fra U til Z**

Erigonella

Erigonella hiemalis

2 mm

Kroppslengde hunn: 2 mm.
Kroppslengde hann: 1,6 mm.

Erigonella hiemalis hann.

Erigonella hiemalis. Hann sett skrått forfra.

Diplocephalus

Diplocephalus picinus

1,7 mm

Man kan ikke akkurat kalle dette en edderkopp som ruver i terrenget, med sine rundt halvannen millimeter i kroppslengde. Arten er ganske variabel og forkroppsfargen, og må, som mange andre linyphiider under lupen for å kunne artsbestemmes 100%. Både hunn og hann har opphøyde hodeparti, men er mye mer tydelig hos hannen.

Diplocephalus picinus sies å trives aller best i løvskog, men finnes ofte i vanlig blandskog med innslag av bartrær også. Her holder den til i undervegetasjonen.

Kroppslengde hunn: 1,7 mm.
Kroppslengde hann: 1,5 mm.

Diplocephalus picinus. Hunn

Diplocephalus picinus. Hunn sett fra siden.

Hunn av Diplocephalus picinus. Her kan det forhøyede hodepartiet skimtes.

Diplocephalus picinus. Hunn sett ovenfra.

Diplocephalus picinus. Hunnens lett gjenkjennelige epigyn.

Registrerte funn av Diplocephalus picinus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Diplocephalus latifrons

2 mm

Diplocephalus latifrons holder ofte til i nedfallsløv ol. Helst i skog. Den er heller ikke redd for ganske så våte biotoper, og kan ofte treffes på i vasstrukne komposthauger. Hannen hode er meget forhøyet, og på sidene av hodet har den noen karakteristiske søkk. Disse fordypningene har en funksjon ved parringsakten.

Hunnens epigyn er ganske karakteristisk og lett gjenkjennelig. Diplocephalus latifrons er en godt utbredt art i Norge.

Kroppslengde hunn & hann: Ca 2mm.

Diplocephalus latifrons. Hunn sett ovenfra.

Registrerte funn av Diplocephalus latifrons i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Dicymbium

Dicymbium nigrum

2,7 mm

Disse små svarte linyphiidene trives godt nedi lav vegetasjon, som skogkanter og enger. Begge kjønn har en litt forøyet "bul" frempå forkroppen hvor øynene sitter på. Bena er brunoransje. Dicymbium nigrum finner man som voksne og kjønnsmodne eksemplarer om våren, og sen høst.

Det finnes nærstående arter som er svært like, og genitalundersøkelser er nok nødvendig for å identifisere denne arten 100%

Kroppslengde hunn: 2,7 mm.
Kroppslengde hann: 2,5 mm.

Dicymbium nigrum. Hunn.

Dicymbium nigrum. Hann.

Dicymbium nigrum. Hann. Legg merke til forhøyningen frempå hodet.

Dicymbium nigrum. Hunnens epigyn

Dicymbium nigrum. Hannens palp.

Registrerte funn av Dicymbium nigrum i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Diplostyla

Diplostyla concolor

3 mm

En art av denne slekten i Norge. Dette avbildede individet ble funnet ved basis av en furustamme i blandingsskog. Den er aktiv selv i flere kuldegrader.

Gulbrune ben. Hofteledd: (Coxa), lys guloransj. Mørke lår (femora) på ben I - II - III. Ikke så mørk på bakerste lår.
Forkropp: brun med mørkere radialer. Mørkere fremover mot øyeregion, og mot ytterkantene.

Lungelapper er mørkegrå, som lysner litt mot sentrum. Bryst: (Sternum), mørkt brun.
Bakkropp: Brun glinsende på underside, litt lysere brun oppå, med lysere årer. Mørkere bakover mot spinnevorter.
Epigyn med lang tunge bakover. Tungelengde er ca 1 1/2 ganger høyden til epigynplate.

Kjønnsmodne individer påtreffes hele året.

Lengde hunn: Opptil 3 mm.
Lengde hann: Opptil 3 mm.

Diplostyla concolor hunn

Diplostyla concolor hunn sett fra siden

Diplostyla concolor hunn, sett forfra.

Diplostyla concolor. Hunnens underside.

Diplostyla concolor. Hunnens genitalier (Epigyn). Notèr den lange bakoverrettede "utveksten"

Diplostyla concolor palp.

Registrerte funn av Diplostyla concolor i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Erigone

Erigone atra

2,8 mm

Knøttliten linyphiide som trives mange forskjellige habitater. Den er vidt utbredt over hele landet. Den voksne avbildede hunnen under, er funnet under en einer i september måned. Mange av erigoneartene er utrolig like hverandre av utseende, og kan kun skilles på genitaliene med lupe. Selv det kan være vanskelig. Legg merke til likheten mellom denne, og Erigone arctica-hunnen under.

Voksne og kjønnsmodne individer kan finnes nær sagt hele året rundt.

Lengde hunn: 2,8 mm
Lengde hann: 2,5 mm

Erigone atra hunn.

Erigone atra hunn. ovenfra.

Erigone atra.
(Finner: Annie Antonsen)

Erigone atra før "take off"

Mange edderkopper bruker "seilteknikken" når de forflytter seg. Erigone atraen på bildet setter opp bakstussen og sender ut en tynn line som tas av vinden. Når linen er lang nok, og løftekraften tilfredsstillende, slipper den taket i Moder Jord, og flyr av sted. Slik kan de små edderkoppene drive avsted i hundrevis av kilometer før de lander igjen.

Erigone atra-hunnens genitalier. De er dobbelt så brede som lange.

Preparert epigyn fra Erigone atra.

Registrerte funn av Erigone atra i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Erigone arctica

3,5 mm

I en haug av oppskylt blæretang i Grovfjord, (Troms) fant jeg denne lille arten i stort antall. Selv om den er eksponert for bølgeskvulp av iskaldt saltvann, trives den utmerket. Erigone arctica skal kunne finnes i kystnære områder helt ned til Sentraleuropa. Hannene til erigoneartene har noen merkelige utvekster i form av noen karakteristiske pigger på forkroppens sider. Hodepartiet er også bygd opp til en slags kul.

Lengde hunn: Opptil 3,5 mm
Lengde hann: Opptil 3,2 mm

Erigone arctica hunn

Erigone arctica hunn sett fra siden

Noen av Erigoneartene har svært like epigyn, og denne kan identifiseres
på de mørke flekkene på hver side av tungen.

Preparert epigyn fra Erigone arctica.

Erigone arctica hann

Erigone arctica hann. Legg merke til piggene på forkroppens sider.

Erigone arctica hann front

Erigone arctica palp.

Erigone arctica palp sett fra en annen vinkel.

Erigone arctica palp sett fra motsatt side av ovenstående.

Registrerte funn av Erigone arctica i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Drapetisca

Drapetisca socialis

4 mm

Spretten og rask linyphiide som stort sett lever på trestammer. Har også observert dem på gamle murer. Ofte danner de store kolonier der de holder til. Arten er nattaktiv, og er meget vanskelig å oppdage mot trestammen. Arten kalles også for "The invisible spider" i engelsktalende land.

D. socialis kan forveksles med theriiden, Dipoena melanogaster, og lever i samme habitatet. Drapetisca socialis har lys forkropp med en mørk "Y", mens D. melanogaster har helt mørk forkropp. Bena er også lengre på Drapetisca.

Lengde på hann og hunn: Opptil 4 mm.

Drapetisca socialis hunn.

Drapetisca socialis

Dismodicus

Dismodicus elevatus

3 mm

Liten miniedderkopp som trives i barskog. Ofte finner man dem på stammene litt oppi trærne.

Hannene til denne arten har en karakteristisk kul på hodet hvor øynene sitter. Hunnene har ikke så utpregede "tårn". Forkroppen er mørkebrun med et lite snev av svarte radiære stråler ut fra sentrum. Bakkroppen er glinsende selv om den har litt hår. Legg merke til de oransje bena som kun er et snev mørkere i leddene.

Lengde hunn: Opptil 3 mm
Lengde hann: Opptil 2,2 mm