Tallusia
Kun
en art representert i Norge.
Tallusia
experta
3
mm.
Tallusia
experta. Hunn.
Porrhomma
Porrhommaartene
vi har i Norge er like av utseende, bortsett fra P. pygmaeum som
er den eneste mørke representanten i slekta. Resterende
arter i gruppa er lyse og bleke, og kan kun identifiseres sikkert
fra hverandre på genitalier.
Porrhomma
pallidum
1,5
- 2 mm.
Hunn
av Porrhomma pallidum.
Palliduphantes
Palliduphantes
er en gruppe linyphiider som tidligere tilhørte slekten,
Leptyphantes. Vi har tre kjente arter av dem her i Norge;
Palliduphantes antroniensis, P. ericaeus, og P. pallidus.
Palliduphantes
pallidus
2,3
mm.
Palliduphantes
pallidus er
en knøttliten brun linyphiide som ved første øyekast
ligner på en tenuiphantes. Bena er imidlertid lengre hos
P. pallidus, samt at den er mer behåret på
kroppen. Den har som tenuiphantesartene, en ekstra torn på
forfoten (metatarsi).
P.
pallidus
trives best i fuktig skogbunn, bla. i hulrom. Kjønnsmodne
individer påtreffes året rundt. Hannene er dog mest
tallrike fra april til august.
Kroppslengde
hunn og hann: Opptil 2,3 mm.
Langbenet
Palliduphantes pallidus hunn.
Palliduphantes
pallidus-hunn sett forfra.
Palliduphantes
pallidus-hunn. Legg merke til den tette behåringen på
bakkroppen.
Palliduphantes
pallidus-hunnens karakteristiske epigyn.
Palliduphantes
pallidus. Hunnlige genitalier (epigyn) sett fra siden.
Registrerte
funn av Palliduphantes pallidus i Norge. Egne funn i
blått.
(Kartbearbeidelse
av Kjetil Åkra. )
Palliduphantes
ericaeus
2
mm.
Palliduphantes
ericaeus. Hunn.
(Funnet av Harald Løvbrekke i Ryfylke, Rogaland)
Registrerte
funn av Palliduphantes ericaeus i Norge.
(Kartbearbeidelse
av Kjetil Åkra. )
Trichopterna
Trichopterna
cito
Opptil
1,5 mm
Denne
lille anonyme varmekjære linyphiiden ble først oppdaget
i Norge 2008. Siden er den funnet i stort antall her i Aust-Agder.
Den er også registrert i Telemark. Sannsynligvis finnes
den rundt det meste av Oslofjorden.
Grunnen
til at den ikke er funnet tidligere, er nok dens beskjedne størrelse,
samt at den holder til på spesielle biotoper hvor den er
vanskelig å samle med tradisjonelle fangstredskap. Undertegnede
finner den gjerne under moseflak på soleksponerte stein
og bergflater.
Trichopterna
cito er ganske mørk, og levende eksemplarer virker
helt svarte og skinnende. De er raske til å være så
små, og stikker seg lett bort hvis de blir forstyrret. På
egnede lokaliteter kan de være ganske tallrike.
Adulte hunner er mest representert gjennom sommeren, men utpå
høsten dukker også de voksne hannene opp i mer økende
grad.
Voksne
hanner har et forhøyet hode, med noen små groper
på hver side. Disse kalles sulci. Gropene griper
hunnen tak i under parringen. Hannene har også et mørkt
ruglete ryggskjold som dekker ca. halvparten bakkroppen.
Kroppslengde
hunn: 1,5 mm
Kroppslengde hann: 1,4 mm
Trichopterna
cito. Hann.
Trichopterna
cito. Hann sett fra siden. Legg merke til det ruglete ryggskjoldet.
Trichopterna
cito. Hannens sulcigroper og øyestilling.
Trichopterna
cito hunn. Noter det manglende ryggskjoldet hos henne.
Sisicus
Sisicus
apertus
Opptil
1,2 mm
Sisicus
apertus er knøttliten nordisk art, med en kroppslengde
på rundt 1 millimeter. Den er således blant en av
de minste artene vi har i landet. Den er gjennomgående lys
gulgrå av farge. På bakkroppen er den litt hårete,
mest på oversiden. Undersiden er lys gulhvit.
Bena
har tallrike småtorner og hår. Sternum er nærmest
okerfarget.
Sisicus
apertus er en art som trives i mose, enten på myr,
eller i skogbunn. Den er godt spredt i den sørlige halvdelen
av Norge, men den virker ikke til å være spesielt
tallrik på stedene den forekommer.
Voksne
eksemplarer har undertegnede funnet i henholdsvis Aust-Agder og
Telemark, fra august og til slutten av september.
Kroppslengde
hunn og hann: 1,0 -1,2mm.
Sisicus
apertus. Hunn.
Sisicus
apertus. Hann.
Registrerte
funn av Sisicus apertus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse
av Kjetil Åkra. )
Pelecopsis
Pelecopsis
elongata
2
mm
Arten
finnes i skogens undervegetasjon, på litt tørrere
steder. Av og til kan den også ta seg en tur oppover stammene.
Hannen har en stor opphøyning på forkroppen som øynene
er plassert på. Arten opptrer som voksen og kjønnsmoden
om vinteren og tidlig vår. P. elongata er mer sjelden
sørover i Europa, men i Norge er den ganske vanlig forekommende.
Kroppslengde
hunn: 2,0 mm.
Kroppslengde hann: 1,8 mm.
Pelecopsis
elongata. Hunn.
Pelecopsis
elongata. Hunnens forparti.
Pelecopsis
elongata. Hunn.
Registrerte
funn av Pelecopsis elongata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse
av Kjetil Åkra. )
Peponocranium
Peponocranium
ludicrum
2
mm
Liten
dvergedderkopp med et eiendommelig utseende på hanndyrene.
Hodet er modifisert opp til en slags "dobbeltdekker",
og er et karakteristisk kjennetegn. Arten har jeg funnet i lav
vegetasjon ved kysten. (Gjernestangen i Aust-Agder) Edderkoppen
er ganske lys i fargen på forkropp, men selve hodet er mørkt.
Bakkroppen på begge kjønn er brunrød, med
et litt mørkere "nettingmønster".
Kroppslengde
hunn: 2,0 mm.
Kroppslengde hann: 1,8 mm.
Peponocranium
ludicrum. (Hann)
Peponocranium
ludicrum. Hann sett skrått forfra.
Peponocranium
ludicrum. Closeup av hannens hodeparti.
Registrerte
funn av Peponocranium ludicrum i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse
av Kjetil Åkra. )
Tapinopa
Tapinopa
longidens
4,5
mm
Hann
og hunn ganske like, men hannen har mindre bakkropp. Hannen har
i tillegg en rekke stive hår oppå hodet. Tapinopa
longidens kan variere litt i grunnkulør, fra det mørke
til det lyse. Arten
påtreffes de fleste steder, men foretrekker skog, og da
særlig nedi lyng.
Voksne
individer påtreffes fra sommer til høst.
Kroppslengde
hunn: 4,5 mm.
Kroppslengde hann: 4,3 mm.
Tapinopa
longidens. Hunn
Tapinopa
longidens. Hunn. Legg merke til det utstikkende epigynet under.
Tapinopa
longidens. Hunn sett fra siden.
Tapinopa
longidens. Nærbilde av hunn.
Tapinopa
longidens. Hunn.
Tapinopa
longidens. Hann
Tapinopa
longidens. Veldig lys hann
Tapinopa
longidens. Nærbilde av hannens kropp
Tapinopa
longidens. Undersiden på hann.
Tapinopa
longidens. Hann. Her sees den stive "panneluggen".
Frontparti
på hannen av Tapinopa longidens
Registrerte
funn av Tapinopa longidens i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse
av Kjetil Åkra. )
Tenuiphantes
Tenuiphantes-artene
er noen små mattevevere på rundt 2-3 mm. De lager
bittesmå nett
helt nede i undervegetasjonen av gress, lyng og mose. Artene er
veldig like av utseende, og overlapper hverandre i fargetegninger.
Undersøkelser av genitalier kreves for å skille dem
100%, og selv det kan til tider være vanskelig, siden det
er små saker å jobbe med. Tenuiphantesslekten har
ensfargede ben, med to oppoverrettede torner på leggen (Tibia)
samt en ekstra torn på forfoten. (Metatarsi)
Tenuiphantes
flavipes
2,5
mm.
Tenuiphantes
flavipes har samme bakkroppsmønster som T. zimmermanni,
men er ofte endel mørkere i grunnfargen. Den kan i enkelte
tilfeller nesten virke svart ved første øyekast.
Forkropp er også ganske mørk. Lever nede i mose og
gress, i skog, gress, og engbunn.
Det
hunnlige kjønnsorganet er rundt i formen, og uten spesielle
groper og skarpe strukturer. De mørke forhornede feltene
kan variere endel i utstrekning.
Kroppslengde
hunn: Opptil 2,5 mm
Kroppslengde hann: Snaue 2 mm
Tenuiphantes
flavipes hunn.
Tenuiphantes
flavipes. Hunn sett fra siden
Tenuiphantes
flavipes hunn. Notèr hvor mørke og utydelige tverrstripene
på bakkroppen er.
Lysere
variant av en Tenuiphantes flavipes-hunn
Tenuiphantes
flavipes. Hunnlige genitalier.
Tenuiphantes
flavipes. Hunnlige genitalier sett fra siden.
Tenuiphantes
flavipes. Hunnlige genitalier. (Fripreparert)
Registrerte
funn av Tenuiphantes flavipes i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse
av Kjetil Åkra. )
Tenuiphantes
tenebricola
3
mm.
Tenuiphantes
tenebricola trives best i skogbunn blandt nedfallsløv
ol. Bakkroppsmønsteret er identisk med Tenuiphantes
zimmermanni, og kan ikke skilles fra denne bare på
utseendet. Forkropp er mørkebrun, og bena ensfarget i en
gulbrun tone, uten ringer.
Kjønnsmodne
individer påtreffes hele året, selv på vinteren
under snøen. Arten er vanlig over hele landet.
Kroppslengde
hunn og hann: ca 3 mm.
Tenuiphantes
tenebricola. Hunn sett fra siden.
Tenuiphantes
tenebricola-hunn sett ovenfra.
Tenuiphantes
tenebricola. Hunnlige genitalier.
Tenuiphantes
tenebricola. Hunnlige genitalier sett fra siden.
Registrerte
funn av Tenuiphantes tenebricola i Norge. Egne funn i
blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )
Tenuiphantes
cristatus
2,8
mm.
Arten
trives nedi undervegetasjonen, aller helst under løvskog.
Arten er ganske lys i brunfargen, og forkroppen gulbrun med med
mørke radiære striper ut mot kanten. Selve kanten
har en mørk rand. Bakkroppen har flere mørke tverrstriper,
hvorav de to første som regel er tykkere.
Kjønnsmodne
eksemplarer påtreffes hele året.
Kroppslengde
hunn: Opptil 2,8 mm
Kroppslengde hann: Opptil 2,5 mm
Tenuiphantes
cristatus hunn.
Tenuiphantes
cristatus hunn.
Tenuiphantes
cristatus hunn sett fra siden. Her ser man benas torner helt tydelig.
Tenuiphantes
cristatus hann
Tenuiphantes
cristatus. Hann.
Tenuiphantes
cristatus. Hunnlige genitalier sett fra siden.
Tenuiphantes
cristatus. Hunnens genitalier.
Tenuiphantes
cristatus. Epigyn.
Tenuiphantes
cristatus. Hannens venstre palp sett fra forskjellige vinkler.
Registrerte
funn av Tenuiphantes cristatus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse
av Kjetil Åkra. )
Tenuiphantes
mengei
2,2
mm.
Blant
de minste av Tenuiphantes-artene. Bakkroppsmønsteret ligner
litt på det til T. zimmermanni, men Tenuiphantes
mengei er mye mindre. De hunnlige forplantingsorganene kan
forveksles med T. flavipes, men har to tydelige opphøyde
"knuter" på hver side av den sentrale tungen.
Arten
finnes i undervegetasjonen blant gress, mose og løv, og
da gjerne i løv og blandingsskog. Her
påtreffes voksne individer hele året igjennom.
Kroppslengde
hunn: Opptil 2,2 mm
Kroppslengde hann: Snaue 2 mm
Tenuiphantes
mengei hunn.
Tenuiphantes
mengei hunn.
Tenuiphantes
mengei-hunn sett fra siden.
Tenuiphantes
mengei. Hunnlige genitalier.
Tenuiphantes
mengei. Hunnlige genitalier. De kan variere litt i utseende.
Tenuiphantes
mengei. Hunnlige genitalier sett fra siden.
Registrerte
funn av Tenuiphantes mengei i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse
av Kjetil Åkra. )
Stemonyphantes
Stemonyphantes
lineatus
7
mm
Vakker
og linyphiide som kan variere endel i farge og mønster
på bakkropp. Fargespekteret kan variere i lilla, gult og
grønt. De langsgående linjer på bakkropp kan
også være brutt opp i små flekker. Arten holder
til i lavere vegetasjon, også under stein. Om nettene kan
den imidlertid ta seg en tur høyere opp i terrenget. Man
kan da finne den oppi trær eller husvegger. Den er kjapp
til bens.
Begge
kjønnene er temmelig like av utseende, selv om hannene
er noe slankere.
Kjønnsmodne
individer påtreffes sommer og høst.
Lengde
hunn: 7 mm
Lengde hann: 5,5 mm
Stemonyphantes
lineatus hunn
Stemonyphantes
lineatus hunn
Stemonyphantes
lineatus hunn sett fra siden.
Stemonyphantes
lineatus i farta.
Stemonyphantes
lineatus hunn underside.
Stemonyphantes
lineatus. Hunnlige genitalier.
Registrerte
funn av Stemonyphantes lineatus i Norge. Egne funn i
blått.
(Kartbearbeidelse
av Kjetil Åkra. )
Pityohyphantes
Pityohyphantes phrygianus
6
mm
Hann
og hunn ganske like i farger og tegninger, men hannens bakkropp
er betydelig slankere. Slekten inneholder bare en art her i landet.
Meget lik Linyphia triangularis, men mangler de mørke
feltene på siden. Pityohyphantes phrygianus er
også mørkere og litt grønnaktig på forkroppen,
med noen lysere "flammer" som strekker seg fra midtlinjen
og utover mot kantene. Arten har noen mørke ringer/flekker
på bena.
Finnes
helst på lavere grener av bartrær.
Voksne
kjønnsmodne individer påtreffes fra vår til
høst.
Lengde
hunn: 6 mm.
Lengde hann: 5 mm.
Pityohyphantes
phrygianus hunn
Pityohyphantes
phrygianus hunn. Legg merke til de sorte prikkene på lårbena.
Det
karakteristiske epigynet til Pityohyphantes phrygianus
Fra
A til C * Fra
D til F * Fra
G til K * Fra
L til O * Fra
P til T * Fra
U til Z
Copyrights | 2024 | edderkopper.net