**Fra A til C * Fra D til F * Fra G til K * Fra L til O * Fra P til T * Fra U til Z**

Metopobactrus

Metopobactrus prominulus

1,7 mm

Kroppslengde hunn: 1,7 mm
Kroppslengde hann: 1,5 mm

Metopobactrus prominulus. Hann på 1,1 mm.
(Funnet i Troms)

Microneta

Microneta viaria

3 mm

Microneta viaria er en ganske lys linyphiide man som regel finner i skogbunn. Ofte blant nedfallsløv og lignende. Hannen har 4-6 stive hår på palpetibiaen, som et av kjennetegnene. Arten har sansehår på bakerste metatarsi, samt to torner på oversiden av hvert leggben. (Tibia)

Kroppslengde hann & hunn: Ca 3 mm.

Microneta viaria. Hunn.

Microneta viaria. En flott hann.

Registrerte funn av Microneta viaria i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Linyphia

Linyphia triangularis

7 mm

Arten har en stor utbredelse i landet. Den bygger ofte nettene sine i lav vegetasjon. Den kan ha stor variasjon i fargene, og helt mørke eksemplarer er vanlig. Linyphia triangularis kan lett forveksles med L. tenuipalpis på utseende. Begge artene har en tynn mørk "stemmegaffel" på forkroppen. Har observert en grov skillemetode som kan brukes i felten. L. triangularis har over fire stive torner på innsiden av femur (Lår) på fremste benpar. Som regel har den 5-6.

Linyphia tenuipalpis har under fire torner, -oftest 3. Den har også mer forkjærlighet for mer steinete habitater som rasområder eller jernbanefyllinger.

Kroppslengde hunn: 7 mm
Kroppslengde hann: 6,5 mm

Linyphia triangularis. Hunn.

Linyphia triangularis (hunn). Legg merke til den dunkle stemmegaffelen på forkropp.

En mørk variant av Linyphia triangularis. (Hunn) Låret har 5 torner på innsiden.

Linyphia triangularis. Hunn med grønnfargede lår.

Linyphia tenuipalpis

7,5 mm

Linyphia tenuipalpis er som regel litt større enn sin dobbeltgjenger, L. triangularis. Den ser også ut til å foretrekke mer steinete og tørre habitater. De vannrette nettene er meget store, opptil 40 cm i diameter, og er plassert nær bakken.

Som nevnt ovenfor, er de veldig like T. triangularis på utseende, og det er bare små detaljer som kan skille dem, utenom genitalier. Linyphia tenuipalpis har som regel bare 3 eller 4 torner på innsiden av lårene på første benpar. L. triangularis har som regel 5 eller 6.

Det ser ut til at arten danner kolonier, med mange individer på et lite avgrenset område.

Kroppslengde hunn: 7,5 mm
Kroppslengde hann: 7 mm

Linyphia tenuipalpis. Hunn fra Neslandsvatn, Telemark.

Linyphia tenuipalpis. Hunn sett fra siden.
(Funnsted: Neslandsvatn, Telemark.)

Closeup av Linyphia tenuipalpis. Hunn.
(Funnsted: Neslandsvatn, Telemark.)

Linyphia tenuipalpis og Linyphia triangularis er veldig like i utseende.

Linyphia tenuipalpis og Linyphia triangularis har ulik torneformel på femur 1.

Registrerte funn av Linyphia tenuipalpis i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Minyriolus

Minyriolus pusillus

1,4 mm.

Kroppslengde hunn: 1,4 mm
Kroppslengde hann: 1,4 mm

Minyriolus pusillus. Hann.

Registrerte funn av Minyriolus pusillus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Micrargus

Micrargus subaequalis

1,8 mm.

Arten finnes nedi strø og nedfallsløv på relativt tørre habitater. Arten er kjønnsmoden fra tidlig vår og utover til sommeren. Kan kun skilles fra sine søsterarter på genitalier, -selv det er krevende.

Arten virker til å være vanlig her på sørøstlandet.

Kroppslengde hunn: 1,8 mm
Kroppslengde hann: 1,8 mm

Micrargus subaequalis hunn

Micrargus subaequalis. Hunn sett forfra.

Registrerte funn av Micrargus subaequalis i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Moebelia

Moebelia penicillata

2 mm.

Denne trelevende arten er utrolig liten og vanskelig å få øye på. Man finner den stort sett innimellom barksprekker på trestammene året rundt. Hann og hunn er ganske like av utseende med sin nærmest sorte og blanke kropp. Hannene er dog litt slankere i bakkroppen. Arten er nok mer utbredt enn funnkartet tilsier, men siden den ikke fanges med konvensjonelle metoder, unngår den ofte å bli oppdaget.

Kroppslengde hunn: 2 mm
Kroppslengde hann: 1,6 mm

Moebelia penicillata. Hann.

Moebelia penicillata. Hanndyr på løvblad.

Moebelia penicillata hann.

Registrerte funn av Moebelia penicillata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Obscuriphantes

Obscuriphantes obscurus

2,4 mm

Obscuriphantes obscurus trives i bar og blandingsskog. Den spinner ofte et lite nett i små kvisthull, hvor den kan være utrolig vanskelig å få øye på. Kamuflasjen er perfekt.

Selve grunnfargen kan variere ganske mye, og enkelte hanner kan være nærmest svarte. Arten har et sansehår plassert meget langt utpå forfoten (Metatarsus) mot selve foten. (Tarsus) (Benpar I.) Dette hårstrået sitter på ca 85% av forfotens lengde, og skiller O. obscurus fra lignende arter. (Se bilde)

De hunnlige genitaliene er også meget karakteristiske ved at de stikker mye ut fra kroppen. Dette er godt synlig hvis edderkoppen sees fra siden.

O. obscurus er voksen og kjønnsmoden fra juni og ut oktober.

Kroppslengde hunn: 2,4 mm
Kroppslengde hann: 2,3 mm

Obscuriphantes obscurus. (Hunn)

Obscuriphantes obscurus. Hunn på mose

Bakkroppstegninger hos Obscuriphantes obscurus. (Hunn)

Sansehårsplasseringen på fremste benpars forfot hos Obscuriphantes obscurus.

Obscuriphantes obscurus. Epigyn.

Registrerte funn av Obscuriphantes obscurus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Oedothorax

Oedothorax gibbosus

2,6 mm

Kroppslengde hunn: 2,6 mm
Kroppslengde hann: 2,2 mm

Oedothorax gibbosus hann.

Oedothorax agrestis

2,9 mm

Knøttliten tass som trives på fuktige steder. Strandkanter i ferskvann er et yndet sted. Der kan man finne den under sten og røtter. Arten kan også finnes i skogbunn, men da gjerne knyttet til fuktige habitater som bekkefar, dammer og oppkommer. Også i fuktig mose.

Kjønnsmodne individer kan påtreffes hele året.

Kroppslengde hunn: 2,9 mm
Kroppslengde hann: 2,5 mm

Oedothorax agrestis hunn. (Funnet i Drangedal, Telemark)

Oedothorax agrestis hunn. Legg merke til de mørke radialene på forkropp.

Oedothorax agrestis hunn underside. Brystet er litt lysere i sentrum.

Oedothorax agrestis epigyn.
(Familiens epigyner er meget like)

Oedothorax agrestis, illustrert epigyn.

Registrerte funn av Oedothorax agrestis i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Macrargus

Vi har fire arter i denne slekten her i Norge, -Macrargus boreus, M. carpenteri, M. multesimus, og M. rufus.

Macrargus rufus

4,5 mm.

Brun liten blankskinnende linyphiide som trives nede blant løv og mose. Ofte finnes den på litt tørrere steder. Macrargus rufus har gulbrun forkropp, og bakkropp i varierende mørkhetsgrad. Den kan nesten være brunsort på enkelte. Noen lysere uregelmessige tegninger kan noen ganger anes på bakkropp. Bena er gulrøde, og ganske solide til en linyphiide å være. Begge kjønn er ganske like av utseende, men hannen er gjerne litt tynnere og spinkel i kroppen.

Arten forveksles ofte med sin nære slektning, M. carpenteri, men den er som regel litt mindre av størrelse. Macrargus rufus er en svært hyppig forekommende art her i landet.

Kjønnsmodne eksemplarer påtreffes fra våren og ut september.

Kroppslengde hunn: Opptil 4,5 mm
Kroppslengde hann: Opptil 4,5 mm

Macrargus rufus. Hunn.

Her en Macrargus rufus-hunn med mørk bakkropp.

Macrargus rufus. Hunn.

Macrargus rufus. Hann.

Macrargus rufus-hann. Den er tynnere og mindre i bakkroppen enn hunnen.

Nærbilde av hannlig Macrargus rufus.

Macrargus rufus. Hann. Arten har sterke og tallrike tyggetenner i tillegg til hoggtenner.

Macrargus rufus. Hann.

Her sees tyggetennene til M. rufus litt tydeligere.

Macrargus rufus. Hannen sett undenfra. Merk det lyse brystet med den mørkere margen.

Macrargus rufus. Hunnens eiendommelige epigyn

Macrargus rufus. Hannens venstre palp sett fra begge sider.

Registrerte funn av Macrargus rufus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Neriene

Neriene clathrata

5 mm

Neriene clatratha er vanlig å treffe på. Den kan på enkelte steder være ganske tallrik. Arten trives i lav vegetasjon, som gress, lyng og småbusker. Habitatene varierer, og vi kan finne den nær husbebyggelse, såvel som langt til skogs.

Begge kjønn har som regel karakteristiske mørke W-tegninger på bakkropp, men de kan være redusert til flekker og punkter hos enkelte ekemplarer. De er variable i grunnfarger og mønster. Hannene ligner på hunnene, men er generelt mørkere i fargene. Ofte støter man på hanner som er nær sagt helsorte i uniformeringen. De to lyse flekkene på bakkroppens "skuldre", er dog som regel lett synlig.

Arten kan forveksles med N. montana, men den har sterke fargeringer på bena. Hannene av Neriene clatratha har ensfargede ben, mens hunnene kan ha svake antydninger av ringer på dem. Noen mørke hanner kan dog ha formørkede lår.

Både palper og epigyner er karakteristiske og lett gjenkjennelige.

Voksne og kjønnsmodne individer kan påtreffes fra vår til sen høst.

Kroppslengde hunn: 5 mm
Kroppslengde hann: 5 mm

Neriene clatratha. (Hann)

Neriene clatratha. (Hann). Her sees W-tegninger på bakkropp tydelig.

Neriene clatratha. (Hann) Legg merke til de lyse flekker i forkant av bakkropp.

Veldig mørk hann av Neriene clatratha.

Mørk Neriene clathrata. (Hann)

Neriene clatratha. Mellomfarget hann.

Neriene clatratha. (Hunn)

Utydelig bakkroppsmønster hos en lys hunnlig Neriene clathrata.

Neriene clathrata epigyn

Registrerte funn av Neriene clatratha i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Neriene peltata

4 mm

Liten linyphiideart, hvor hann og hunn er overveiende like av utseende. Hannens bakkropp er dog en liten anelse slankere. Forkroppen på Neriene peltata har noen radiære lyse stråler som går ut mot kanten fra sentrum. Dette er mest synlig på den bakre halvpart av forkroppen, og kanskje mest iøyenfallende hos ungdyr. N. peltata har også et stort lyst gjenkjennelig felt under bakkroppen. Bena er ikke stripete.

Arten finnes i lav vegetasjon, samt busker og de nederste grenene på trær.

Kjønnsmoden fra vår til høst.

Kroppslengde hunn: Opptil 4 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 3,5 mm.

Neriene peltata. (Hunn)

Neriene peltata-hunn. Legg merke til lyse radiære "ribber" på forkropp.

Neriene peltata. Ung hann.

Neriene peltata. Ung juvenil hann.

Nærbilde av Neriene peltata. De lyse radiære strålene på forkropp er lett synlige.

Registrerte funn av Neriene peltata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Neriene montana

8 mm

Neriene montana (hunn)

Neriene montana

Neriene montana front

Neriene radiata

6,5 mm

Mer fakta om arten kommer snart.

Neriene radiata hunn

Labulla

Labulla thoracica

7 mm

En av de største linyphiidene vi har. Labulla thoracica er nok vanligere enn utbredelseskartet gir inntrykk av. Den er utrolig tallrik her på sør-østlandet. Hannen har noen utrolig store palper, og kan nesten virke fremtunge når de er ferdig utviklede og voksne. Begge kjønnene ligner på hverandre i det generelle utseendet.

Arten liker seg på skyggefulle steder, bla. under trerøtter, steinheller, ol. Den kan opptre som kjønnsmoden hele året, men er nok mest hyppig på sensommeren og utover høsten.

L. thoracica kan variere adskillig i farger og voksenstørrelse. Det er opplyst forskjellige maxlengder rundt forbi på denne arten. (5,5-6,5 mm) Selv har jeg funnet mange på 7-8 mm, og forholder meg til den lengden.

Labulla thoracica hann.

Labulla thoracica. Hann.

Labulla thoracica. Arten er meget langbent.

Labulla thoracica. Hannens bakkroppsmønster.

Hannen av Labulla thoracica er røslig utsyrt med palper...

Labulla thoracica. Hunn

Labulla thoracica hunn. Arten har sterkt stripete ben.

Labulla thoracica hunn.

Labulla thoracica. Hunnens bakkroppstegninger.

Labulla thoracica epigyn

Registrerte funn av Labulla thoracica i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Lepthyphantes

Lepthyphantes minutus

4 mm

Vakker edderkopp med flotte tegninger. Bena er stripete vekselvis brune og guloransj. Forkropp brun. Bakkropp har mørkebrune flekker på rødbrun bunn. Gule "perler" innimellom. Brystet er mørkebrunt. Sider på bakkropp er sorte med gule spetter.

Arten er en av de største i sin slekt. Den spinner et tettvevd teppe av spinn nær marken innimellom vegetasjon. Ofte ved basen av trestammer.
Kjønnsmodne individer påtreffes fra sommer til sen høst. Sannsynligvis holder hunnene ut lengst i kulda.

Hannen har en karakteristisk pigg på "håndleddet" til palp. (Sekundært kjønnsorgan)

Kroppslengde hunn: Opptil 4 mm
Kroppslengde hann: Opptil 4 mm